Vidsyns Alva

Vidsyns Alva, Lottas datter, født 11.mai 2018, er nå snart 10 måneder gammel. Og jeg er glad for at jeg beholdt henne selv, av flere grunner. 
Hun er ekstremt energisk og høyt-temperert. Og det koker lett under topplokket på henne. Av den grunn går det ikke inn noe særlig hvis man prøver å "snakke strengt" til henne når det koker som verst og hun er "høyt og lavt". Med andre ord kan hun tidvis være lite tilsnakkendes. Så som eier kan man bli rimelig frustrert av henne - hun hopper, napper, bjeffer og svever under taket i takt med lysekrona. 
Det eneste som hjelper da er tolmodighet. Og det man må gjøre er å "roe ned hjernecellene som koker". Og det får man ikke til ved å være streng, kjefte eller koke over selv. 

Hun er veldig selvstendig, og må se en mulig gevinst i å gi deg oppmerksomheten sin. Uredd. Kan ha en del lyd. 

Men jeg er superfornøyd. Jeg ser at hun har mange veldig gode kvaliteter. Hun søker selvstendig etter fugl og hare utendørs nå, når vi er på tur i terrenget. Og hun lystrer gjerne, så sant hun aner en godbit som belønning, og forutsatt en viss ro ellers rundt henne. Lett-trent, så lenge gevinsten er høy nok for hennes egen del. 

Jeg må derfor "dressere" henne etter lotto-prinsippet. Hun må ha håp om jack-pot-gevinst- ALLID. Hvilket betyr at jeg må forme henne til å bli "spill-avhengig"; Kommer jackpotten NUH? Eller neste gang? Straff har lite for seg i oppdragelse av en slik hund. Heller ikke verbal kjefting eller korreksjon. Det går rett og slett ikke inn. Men "lure" henne til å alltid håpe på den spesielle godbiten  - DET virker. Det tar litt lenger tid for en slik hund å komme i mål ift dressur og ferdigheter innen ulike "hundesporter". Men når hun har tatt det blir det superbra.