Utstilling Trøndelag selskapshundklubb, og besøk av Salto

Når man står opp tidlig så rekker man mye ;)
I dag stod jeg og datter opp kl 0700, luftet og foret hunder, pakket bil og tok med oss Lotta for å stille henne i juniorklasse på utstilling på Støren. Dvs - det var datter som skulle stille - jeg hadde egentlig hatt et lite håp i dag tidlig om at hun ville ombestemme seg fordi hun var trett, men dengang ei. At mor er sliten etter lang jobbuke er ingen akseptabel grunn for å droppe utstilling - fikk jeg klar beskjed om.
Så vi dro.
Det siste jeg sa før de gikk i ringen var at hun må fristille Lotta. For hun liker ikke mas der man styrer med bakben og bakpart osv. Men hvorfor høre på mor? ;)

Jeg stod utenfor og så på det hele, og så dermed godt hvordan Lotta knøt seg og protesterte mot å bli "styra med". Dermed ble fremvisninga i dag så som så. Hun fikk likevel vist frem under bevegelse hvor atletisk Lotta er, og at hun er bra bygget. Så kritikken ble likevel bra.
"Utmerket type og størrelse. Godt formet feminint hode, fint uttrykk. Korrekt bitt. Meget god hals, normale vinkler, men noe fremskutt skulder. Bra utviklet bryst. Korrekt hale. God pels og farge. Beveger seg bra fra siden, må bli fast i front. Bra bevegelser." Excellent ble "endelig dom" for dagen.

Likevel var der en misfornøyd på grense til gretten handler som kom ut fra ringen, og som var irritert fordi "hunden ikke samarbeider". Da kom der en lekse fra gamle mor om at hunden er det ittno gæli med, men at fører både må trene mer, og ta til seg råd om ikke å styre og mase med bakpart og føtter. Men om fører vil, skal mor shape inn fristilling med kommando.
Etter å ha tenkt ca 1 time på forslaget ble det vedtatt enstemmig. ;)

Vel hjemme tok jeg med meg Lotta og Salto - en hyggelig firbent herremann som er på besøk i helgen, på tur i skogen. Der fikk de søke i tett kratt etter tenisballer. Veldig morsomt, og de løp rundt i tett kratt, rullet seg i gress og andre "greier" og løp etterhverandre mellom søksøktene, i ca en time. Da var de begge så inngnidd med gjørme og leire  at jeg ikke kunne ta dem inn i huset igjen uten videre. Lita og en nå blid igjen datter ble med til Hestsjøen der alle de tre hundene fikk svømt og kost seg og dermed vaska av seg sand, gjørme, leire med mer.

Tre av fire hunder sløver nå passe slitne mens vi tobente forbereder familiefeiring av 15-årsdag. Sara takler heldigvis noen rolige dager uten å bli vippa av pinnen.