Trekanten

Midterste del av ferien gikk til Trollheimen. Trekanten. Jeg har i flere år tenkt at jeg vil gå denne ruten, men ikke fått det lagt inn i tidsskjemaet før i år. Og jeg har gått lite i Trollheimen tidligere, kun litt i områdene rundt Gjevillvatnet. 

Så jeg, My, min bror og hans hund Hike møttes torsdag morgen ved Gjevilvasshytta, lasta opp ryggsekkene på ryggen, hundene i kobbel og vandret avgårde. 

Del 1 av ruta gikk fra Gjevillvasshytta til Jøldalshytta. På kartet står det 18 km i lengde mellom disse to hyttene. Iflg klokka mi og gps var det nærmere 22 - 23 km med tråkking. Ruta regnes som krevende, den gikk forsåvidt greit - mye oppover selvfølgelig, med mye hardt underlag. Vakker natur, men ikke veldig langt fra "sivilisasjonen". I perioder så vi både gårder og hyttefelt i synsfeltet, og vi fikk med oss sprenging av grunn et eller annet sted -inkludert varselalarm før det sprengte. 

Været var upåklagelig, men høy luftfuktighet. Så jeg drakk mye vann undervegs. Dette var Mys første lange fjelltur, og hun ble tydelig stressa denne første lange økta. Dels også fordi det tok tid før hun forstod at hun måtte gå rolig BAK meg i bratte terreng - som det er mest av. Så denne første dagen ble det mye surr med bånd og virring rundt bena mine - til stor frustrasjon for oss begge. 

Høghødalen

Siste 4 km inn mot Jøldalshytta ble terrenget lettere å gå - typisk "rype-terreng", og vi støkka opp 10 ryper - og My var ikke så sliten at hun ikke ønsket å jage etter! I tillegg stupte hun med hodet ned i lyngen ved stien, omtrent samme område, og jaga frem et stort og velfødd lemmen, som hun til sin store frustrasjon IKKE fikk fange. 

Nesten inne ved Jøldalshytta måtte vi passere et ysteri med sommerbeite, kuene går løse. Ku og hund! Say no more..... to av dem kom helt innpå oss, og My fikk panikk, og dermed øste kuene seg opp og ble aggressive. Da koblet jeg kjørestrikken av meg, beredt til å slippe My løs, selv om der var geiter også i nærheten. Jeg er ikke interessert i å få hunden min - og meg selv, ihjeltråkket av sinte kyr. Jeg ropte og bar meg og budeia som var der kom løpende med en stor kost og fikk jaga de sinte kuene tilbake, og jeg og My fikk kommet oss inn bak gjerdene som rammer inn Jøldalshytta. Høy puls på slutten der, til tross for at vi egentlig var for slitne for denslags. All oppovertråkkinga hadde avslørt at jeg ikke bruker hoftebøyerne mine spesielt mye...... 

Det ble sen men god middag, og deretter avslapping i peisestua før vi sovna. Dvs - jeg oppdaga etter at vi kom inn til hytta at halen til My igjen hadde hovnet opp, og at hun igjen var i ferd med å få vannhale. Pga stresset med bånd, lang tur, hardt underlag mm.  Så hun fikk medisiner jeg hadde tatt med i tilfelle noen skulle bli syke, før vi la oss. Men jeg måtte likevel opp om natten og gi ekstra, for hun vekte meg med piping som tydelig sa: "jeg har vondt OG jeg må tisse". Litt stress blir det å måtte opp når man deler hytterom med to fremmede (hunderom). Men de tok det fint. 

Del 2 av ruta gikk fra Jøldalshytta til Trollheimshytta. Vi gikk gjennom Svartådalen. Iflg klokka mi er det 17, 57 km. Frodig og grønt, perioder med tett kratt og bjørkeskog. Siste tredjedel bratte og smale stier langs juv, så jeg var glad jeg hadde tatt med vandrestav for å holde balansen. My fungerte bedre denne dagen, og forstod greia med å gå bak meg, rolig, og trå der jeg trådde, likevel hadde jeg hjertet i halsen noen steder når hun plutselig fant ut, midt på smal sti ved et juv, at hun MÅTTE opp i krattet, for å bæsje. Alt i alt en veldig fin tur. Det var uansett deilig å kunne ta en dusj på Trollheimshytta, før god middag, og ennå en kveld sammen med andre hyggelige turgåere. 

Vi ble to netter på Trollheimshytta. Den ligger i natur-reservat, midt i uberørt natur. Ingen telefondekning. Ikke internett. Hytta har egne generatorer for strømproduksjon, og overskuddsvarmen brukes til tørkeloftet. Den har varmt vann og kaldt vann. Utedoen er ren, og forsynt med vask med spring og såpedispenser. Andre dagen ruslet vi inn til Gråsjøen for fiske og piknic. Flatt terreng, lyng, myr, enkle stier. Blåbær og molter i fleng, så både vi tobente og de firbente ble gående og "beite" bær hele vegen ned til sjøen. Og der ble det piknik, enkel men god.  Turen var på 4 km hver veg, så bena fikk hvile og restituere seg denne dagen. 

Del 3 av trekanten og dag 4 av turen gikk fra Trollheimshytta til Gjevillvasshytta over Mellomfjellet. 24 km. Og mye tøffere enn jeg hadde trodd. Jeg har problemknær. Begge meniskoperert, og høyre kne delvis avrevet korsbånd. Siste måneder har jeg på nytt fått menisk-symptomer (mediale menisk), så "just in case" tok jeg med meg kneortose. Og forstod vel egentlig utfra det jeg fysisk så - fra Trollheimshytta - av dagens første del - som var "rett opp" ca 700 høydemetre, at det kunne lønne seg å bruke denne. Så heldigvis tok jeg på meg den før vi startet etappen. 
Som sagt - første 4 km = ca 700 høydemeter. Vi startet tidlig -pga varmen OG fordi jeg innså at dette ville - for min del - ta tid. Første topp tok vi likevel på kun to timer - de 4 første km altså. Men deretter ble det bratte deler nedover - på hardt steinete underlag, steinur, bekker, elver, snøbreer, og ennå brattere høyder oppover  - opp Mellomfjellet. På toppen av Mellomfjellet protesterte knærne mine høylydt, så de siste 12 km spiste jeg paracet (har jo alltid med mesisiner og førstehjelpsutstyr til både to-og firbente), og gikk ett skritt om gangen med vandrestav og på pur vilje, og stahet. Ned  og opp og ned igjen. OG deretter  7 km lang strekke før siste nedstigning på steinete sti mot Gjevillvasshytta. 25 grader, stekende sol, og jeg drakk ca 4 liter vann - som heldigvis er lett å få tak i der. Mange rennende klare elver og store bekker.  Min spreke lillebror hopper som en fjellgeit, og gikk i forvegen (han gikk ruta på 5,5 timer, jeg på ca 8, hviletid trukket fra) og hentet bilen sin, så jeg slapp de to siste km på asfalt. 

Vakker natur. Veldig mange som gikk i området denne dagen, så tett med folk. 

Tidlig søndag morgen, kl 0615. Solen står opp over Snota. 

En god sekk - Trollhetta - er uvurderlig på slike turer. Jeg merker ikke at jeg har sekken på, annet enn at jeg får noen kg ekstra å dra på. 

Sau går overalt i Trollheimen. Så kobbel på hund er et MUST. Ikke et valg. Både juridisk og moralsk. 

Et stykke igjen til første topp - Skallen, 1227 m.o.h. 

På veg ned fra Skallen, mot Mellomfjellet.

Ned mot Mellomfjells-tjønnin. De ligger 1192 m.o.h.

Inn mot Fossådals-vatnet på 1184 m.o.h. Stien går videre (rød strek)opp Riarskaret i bakgrunnen (1365 m.o.h)

Ned andre siden av Riarskaret til Kamtjønnan (1174 m.o.h)

Nestigning mot Tverrbekken og turstien som går parallelt med denne (ca). 

Vading over Gravbekken. 

Summa summarum: 
en fin tur - jeg er glad jeg gikk den. 
Men som etter fjorårets Norge på Tvers, har jeg lært noe: 

Dårlige knær er ikke forenlig med alle typer terreng, med mindre man legger inn mange gode pauser, og veldig god tid. Gjerne en ekstra overnatting i telt midtvegs på siste etappe. 

Vi pakket mye smartere denne turen enn forrige, men hadde likevel tatt med for mye mat (!), og jeg kunne ha droppa allværsjakka siden jeg hadde med to ullgensere (en tynn og en tykk) og en regnjakke. Jeg hadde med to t-skjorter, en tynn ullgenser, en tykk ullgenser, regnsett som kan pakkes sammen og som tar lite plass (og veger lite), en stilongs, en lett  shorts, nødvendig undertøy, hygieneartikler, et håndkle (lite), en caps, dekken og mat til My, samt hennes faste liggeunderlag. Og et ekstra kobbel og ekstra sele. Kjedelig å ikke kunne koble hund om sele eller kobbel ryker. Jeg tok med litt mat til frokostene, siden jeg ikke spiser brød, og 4 stk Taga fuet til lunsj på turene. Et par enkle sko til bruk på hyttene. Solkrem, medisiner, førstehjelpsutstyr, myggspray (som vi ikke fikk bruk for - mystisk lite insekter i år.....). 14 kg tilsammen, inkl sekkens vekt. Neste gang skal jeg under 10 kg..... 

Ta med vandrestav. Det hjelper deg til å holde balansen på smale stier i bratte juv og fjellsider. 

Ta med førstehjelp - og smertestillende. Hvis uhellet er ute. Det hjalp både meg og My på denne turen. Og Hike på forrige tur. 

Tynne nylonsokker hjelper mot gnagsår. Gjerne to par utenpå hverandre - ett langt til knærne og ett ankelkort. 

Nyt turen, og kos deg.