Avoid biting when a simple growl will do.
To år
10.05.2020 23:0411.mai 2020 fyller "valpene" 2 år. Og så fornøyd som jeg er med alle - hvordan de har utviklet seg, og de tilbakemeldingene jeg får fra eierne deres. Tilbakemeldingene har vært fulle av glede over hverdagen med disse hundene, og av til -spesielt i starten - litt frustrasjon over energinivået og alle unghund-nykkene - men det gikk seg til.
2 av kullingene har gjort MH (Krutt og Alva) -og begge viste stødige hunder som stoler på sin fører, og uten redsler. 4 av 6 er røntget og alle disse har normale hofter og albuer. Alle 6 har aktive og gode liv, noe jeg er veldig glad for. :)
Her er noen av historiene fra de som eier valpene i dag:
Freja:
Vår Freja (Vidsyn´s Alice) var et lite planlagt "barn"
Vi hadde lyst på en hund til, men det var enda for tidlig mente vi.
Så feil kan man ta, for hun sjarmerte oss i senk, og det har enda ikke gitt seg. Så hun kom i hus til oss, 2-3 år før hund nr. 2 egentlig skulle komme.
Vi har ikke angret et sekund, faktisk så har hun tilført oss mer enn hva vi noen gang tenkte var mulig.
Dette er min første hund som smiler til meg hver morgen, ja hun virkelig smiler.
Hun er glad, ekstremt lærevillig, veldig kosete, glad i mat, feminin, avbalansert, leken, fantastisk gemytt, rett og slett en elskelig hund.
Hun hopper opp og ned når jeg har på meg turbuksa eller treningstøyet, og vil helst bære båndet sitt selv. (se bilde)
Det skal sies, at hun er nok ikke den raskeste hunden i verden, og det har hendt seg at jeg har sett meg nødt til å dra henne i fart når vi er på ski. Og det liker hun ikke.
Der er hun litt av og på, vil på tur, gjerne på ski, men er ikke så fryktelig glad i å springe fort.
Hun er "close to me" hele tiden (så lenge ikke jeg renner fort på ski), og stikker aldri av.
Jeg er så takknemlig over at jeg ble presentert for Freja, og at Eli-Anne turde å satse på oss. Tusen takk, det har for oss vært en glede over all forventning.
Alva:
Alva kom til oss i september i fjor, og skulle egentlig bare være på besøk, fordi Figo skulle være borte i 3 uker på jakt. Vel, hun kom, så … og flytta inn
Og siden har vi bare elsket denne søte, goofy, energiske, humoristiske og herlige frøkna. Det vil si.. Figo var i tvil en liten stund, og syns hun ligna mer på lillesøstra fra helvete med sin energiske lek og konstante konkurranse om oppmerksomheten. For ikke å snakke om at hun bruker labbene ganske aktivt.. og ga ham noen solide ørefiker, i beste mening, innimellom
Men det gikk seg fort til, han lærte seg noen unnamanøvre, og nå koser de seg så veldig sammen de to
Og Alva tilpassa seg vår rytme og vår familie utrolig fort. Noen små innkjøringsutfordringer hadde vi. Som at hun ikke sa fra at hun måtte ut, og tygde på noen småting ( vi snakker penner og ladekabler ). Men det er jo ikke uvanlig for hunder som flytter, at man må litt tilbake til valpetrening igjen. I løpet av noen uker med tilrettelegging, var begge dele borte. Ellers er de begge hjemme alene uten problemer, hun er rolig og fin i bil og bryr seg lite om andre hunder på tur
Vi har jo et ekstremmatvrak i hus i Kleiner münsterländeren Figo på 8... i hvert fall trodde vi det, før frøken Alva flyttet inn. Nå har vi fått en ny definisjon på det
Men god matlyst er et gode på alle måter. Man får mye gratis i hundetrening og dressur, med et matvrak i hus
Nå fikk vi jo veldig mye "gratis" siden Eli-Anne allerede hadde gjort mesteparten av grunndressur og trening. Og dette er på alle måter en fantastisk hund å ha i hus. Fullstendig fungerende avknapp, energisk turkamerat, blid, sosial, vennlig mot alle, trygg, stødig, lettdressert og sulten. Hun er enkel å få med på alle aktiviteter, i hvert fall de vi har prøvd så langt. Da hun er ganske uredd. Å ta henne med bort til fremmede på besøk er null stress. Hun finner den beste liggplassen, krøller seg samen og sovner. Ja bortsett fra hos svigermor da.. der har hun ett øye på gløtt, fordi der vanker det alltid godbiter
Det er jo en interessant erfaring for oss som kun har hatt hannhunder.. å observere ulikheter i atferd. For eksempel når det gjelder å gjøre fra seg.. Alva er på ingen måte noe frøkenemne ellers... men å finne riktig tisseplass.. DET kan ta litt tid
Men vi tåler godt å bruke litt tid på sånt.. for denne frøkna er bare en nydelig sjel i et vakkert legeme.. og vi er glade for at hun valgte oss slik at vi fikk muligheten til å velge henne
Oppdatering på røntging med mer, kommer når vi har kommet så langt.. og så gleder vi oss til å høre om resten av denne herlige gjengen
PS! Ser jo at dette er rene skrytehistorien
Kayaq:
7. september 2018 viste seg å bli dagen vi hadde ventet og lengtet etter. Da kunne vi endelig hente hjem Vidsyns Albert, som for lengst hadde fått navnet Kayaq. Med på ferden mot Tromsø, fikk han selskap av kullbror Oreo (Alfred), som ble hentet på Fauske. Da Oreo ble hentet, var det stor sorg og mye lyd fra Kayaq, som hadde vært stille inntil da.
Han fant seg raskt til rette i sitt nye hjem. Eli-Anne hadde rådet oss til å ha han sammen med oss i senga i starten, så han skulle bli trygg og danne flokk med oss. Han tok oppgaven på strak arm, og ligger fremdeles i senga sammen med oss.
Kayaq er tilpasningsdyktig, bortsett fra legging og bilkjøring. Her er han virkelig et vanedyr: Når vi skal legge oss, er det viktig at Tom Roger går først ned sammen med Kayaq. Etter at Tom Roger har lagt seg, venter han på signal før han setter frembena på sengekanten. Sånn står han til Tom Roger løfter han oppi. Da legger han seg på min plass og varmer opp senga til meg. Når jeg kommer, legger han seg i armkroken. Der ligger han til det blir for varmt. Da kryper han ned i fotenden. Når han skal kjøre bil, vil han også være liten valp som ikke greier og hoppe inn i buret selv, han tar også her forlabbene opp på kanten og må løftes inn i buret.
Kayaq har veldig fin personlighet. Han elsker kos. Hvis vi sitter og ser på TV, kommer han alltid på fanget eller inntil oss. Han er som en skygge, og kan klynke dersom vi for eksempel er så uforskammet å gå på vaskerommet når han har vært lenge alene og er selskapssyk. Han er veldig sosial og glad når det kommer besøk. Når han skjønner at vi skal på jobb, legger han seg i sofaen med hodet hengende over sofaryggen. Når vi kommer hjem er han overlykkelig. Han er generelt en veldig glad hund, noe som alltid blir kommentert av veterinærer. Han er en stor hann på 28 kg og har nydelig, blank pels.
Vi bruker Kayaq som turhund. Vi bor landlig med skog, fjell og fjæra rett utenfor døra. Han elsker og springe løs i skog og mark, og blir ikke skremt av uvær. Han er en veldig trygg hund, bjeffer aldri på andre hunder eller mennesker, kun når han drømmer er det lyd av han. Ellers kan det nevnes at han er intens, full av pågangsmot, har godt sovehjerte, er snill og vakker. Han er elsket av hele familien. Vi er veldig glade for at akkurat han ble vår hund.
Må jo først si at vi var såpass heldig at vi fikk verdens beste hund! Heldige oss! Oreo er en hund med mye personlighet, lykke og godhet.. Han inviterer til lek om det er en liten chihuahua eller en stor malamute, tispe eller hannhund, spiller ingen rolle. Gjør en annen hund utfall, bjeffer eller knurrer er Oreo litt sånn "hvorfor være sur når du kan være lykkelig" og så underholder han seg selv i stedet. Kallenavnet oksen Ferdinand som Eli-Anne gav han, kunne ikke ha truffet bedre.
Er aldri lyd i denne hund heller, verken når det ringer på eller i lek eller noe. I Bodø er det som kjent MYE vær.. Og Oreo er aldri tung å be med på tur. Uansett om det er regn, snø, sludd, gjørmete, vind eller kaldt. Koser seg ute! Prøvd oss både på ski, topptur og sykkeltur. Forutenom hvis det er sørpe på bakken.. Atså THE FLOOR IS LAVA! Turen tar ekstra lang tid for han skal klatre på snøskavler, steiner og finne den beste veien. Og må han gå i sørpe får jeg "blikket". Inne er han roligheta sjøl, og det blir ofte spøkt med at jeg må slutte å gi han så mye beroligende. Setter seg når han kommer inn døra i påvente av at jeg skal ta av utstyr. Løfter på beina når jeg skal tørke han, er han ekstra skitten sier jeg bare "i dusjen" og han går inn i dusjen å venter på at jeg skal dusje han. Kloklipp går som en lek, og han har aldri rørt mat som er på bordet eller som ikke tilhører han..
Herligheten sjøl er han har jo litt å jobbe med vi også, livet skal jo ikke være kjedelig. Blandt annet lysten på å jage tilhengere, at mor av og til slutter å eksistere hvis det er mye fugl i skogen og at selv om hele turfølget lo da Oreo tok en spurt i nedoverbakke så mor datt på rompa,så trenger vi ikke gjøre det vær gang! Men alt i alt, vi har fått vår bestevenn i livet.
Krutt:
Krutt er en veldig planlagt hund. Jeg svarte på annonsen tidlig i drektigheten til Lotta. Planen var egentlig å ha jaktlabrador, men så sendte ei jeg kjenner link til annonsen. Jeg gikk gjennom slekt i dogweb, sjekket hjemmesider til slektninger av Krutt, og likte det Eli-Anne fortalte om både Lotta og Fado. Avgjørende var mentalbeskrivelsen til Fado og søskene. Og jeg angrer ikke for at jeg satt det mentale høyest, for Krutt er en veldig stabil hund.
Krutt er en av de siste valpene som fikk flyttet ut, og jeg mottok med skrekkblandet fryd en "gal" valp. Altså ekstremt aktiv og krevende valp. Min mor ristet på hodet av at jeg hadde kjøpt en sånn der intens hund. Og Ludo møtte lillebror med en mindre fornøyd tone. Nå går de utrolig godt sammen, og det gjorde de når Ludo fikk sutret seg ferdig. Krutt storebror er en smule gubbe, som har levd det glade liv som midtpunkt. Begge gutta har mye glede av hverandre.
Jeg hadde sett det var litt krevende og klippe klør på Krutt, da han så absolutt ikke hadde tid til det. Og lurte på hvordan i all verden dette skulle gå med kloklipp, pelsstell og alt annet. En helt unødig bekymring, Krutt er en drøm (legger ved et bilde av Krutt som klipper klør). Vi har brukt god tid på håndtering, tatt korte økter og gjort det så koselig som man kan få det. Nå sitter han mens jeg klipper litt, børster og ser, klipper litt, ser i hefte, ser på nett, ser på Krutt og klipper litt til. Veldig urutinert klipper, og en veldig tålmodig hund.
Krutt er veldig lettlært, elsker og jobbe, shaping er det han liker best. Glad i mat, lek, aktiv, tar alt på strak labb, sosial og trivelig. Han er veldig mye hund i en liten kropp.
Krutt hadde mye lyd i starten, noe som gjorde at det var vanskelig å ha han alene hjemme. Etter gode råd, støtte og hjelp av Eli-Anne er hjemme alene problemet ikke et problem mer. Og vi kan fornøyd krysse av på listen at han kan være hjemme alene.
Ellers er det lite lyd i hverdagen. Han har fortsatt lyd i situasjoner der han stresser, som blant annet tur. På tur trekker han, eller han svømmer mer eller mindre bortover. Jeg har dessverre løst dette ved å bare kjøpe en trekksele og ikke brydd meg så mye med det. Men innsett at når han trekker sånn er han mer som en kasserolle med poteter som fosskoker og snart koker over. Så vi har begynt å skille på langtur med lite forstyrrelser trekksele eller kløv der han får trekke, og korte turer med vanlig sele der vi fokuserer på å gå fint, sitte i passeringer så han får senket skuldrene litt. Ellers tar vi frokosten ute, eller bare sitte å se på livet og det som skjer. Dette responderer Krutt veldig fint på. Han har til og med fått skryt av bestemoren sin for å ikke stresse og være rolig på en kort tur der vi besøkte et friområde med både hunder, folk og fugler.
Uten om tur er ikke stress noe som plager oss i hverdagen. Hjemme om jeg ikke inviterer til lek og tull sover han stort sett på Ludo, meg eller sengen sin. Rolige dager går bra, han tilpasser seg lett hvordan aktivitet vi er i fra dag til dag. Jeg slo hodet mitt i sommer, så vi hadde en litt lengre periode der vi var rolig. Krutt koste seg med en periode med litt mindre aktiver men mye kos.
Krutt har fått gleden av å bli med på det meste av selskaper, caféer og til og med vært med på å ta utepils og bar. Da ligger han rolig ved bordet eller koser med de som vil kose. En drøm å ha med på besøk. Sist familieselskap var han veldig søt. Da gikk han og satt seg på føttene til folk, lente hodet sitt bakover så den han satt på kunne komme godt til på brystet hans. Kos på brystet er det beste som finnes. Om han ikke fikk kos fant han seg bare nye føtter og sette seg på.
Krutt med barn er en drøm. Han har vært en del med mine tantebarn. Her kan han til det ene tantebarnet mitt sin frustrasjon legge seg oppi en haug med lego. Ellers om barn herjer, herjer krutt gjerne med, men han springer bare med de og stopper når de stopper. Om barn inviterer til dragkamp er Krutt gladelig med, men sterk som han er kan det ende med at Krutt drar med seg barnet. Så her er man litt forsiktig. Han er da en smart hund og har skjønt at det er lett å stjele mat fra barn. Han stjeler ikke fra hender, men altså han ser muligheten om det står et fat med en bolle bak et barn som leker med noe. Da sniker han seg rolig bort, og plutselig så merker man at Krutt og bollen er borte.
Krutt går godt med alle hunder, bortsett fra en hund etter en episode der den forstyrret oss ved å løpe bort til oss når vi trente. Denne hunden liker ikke Krutt og viser dette tydelig. Han er heller Ikke den flinkeste i passeringer (dette er en blanding av unghund tull og at han er stresset på tur, og at jeg ikke har vært flink nok til å trene på dette som nevnt tidligere), men de han går på tur med i bånd uten og hilse eller har hilst på løs har gått veldig bra. Han liker alle han. Så veldig ukomplisert, bortsett fra at andre hunder synes han kan bli slitsom. Så han har kun hilst på trygge, stabile hunder.
Planen videre er å få stilt han ut litt. Dra på litt ringtrening er når han er klar for det. Jobbe mer med forstyrrelser, og ellers trene på momenter så vi kan stille i rl og lp. Ta JAL, fortsette å trene mot jakt. Jakt har vi en jobb å gjøre med sitt i oppflukt. Han søker bra, apportering og holdfast treningen går så det suser. Og når ting så smått åpner opp skal jeg fortsette på jegerprøven som jeg startet med i år, men som er satt på pause i undervisningen grunnet corona. Vi blir nok ikke jaktklar til høsten, men til neste skal vi kose oss på jakt på skogsfugl, og kanskje han skal få prøve seg på and og gås da storebror Ludo trener på dette. Og Krutt naturligvis da også få prøve seg. Og den dagen jeg roter meg til å ta lappen, er det første jeg skal gjøre når jeg får den i min hånd og starte med NRH trening som var planen. Han ble jo kjøpt for å ta over det jeg hadde startet med med Ludo, da Ludo ikke helt holdt mål.
I fare for å skrive en hel roman om livet med Krutt, så avslutter jeg med å si at han er en sunn og frisk hund. God helse, ikke vært syk eller skadet, endelig begynt å bli voksen i kroppen, og virker godt satt sammen både i kropp og hode. Herlig temperament, lang lunte, men når han først blir sint blir han sint, men avreagerer med en gang. Han er en herlig rar fyr med mye morsomheter og motor. De som kjenner han sier stort sett at Krutt, Krutt er rar". Noe som virkelig er sant. Han er den rareste hunden jeg kjenner med de rareste vanene, og holdningen til livet de fleste kan misunne han. Han kan gi klemmer ved å legge labbene om skulderen, han står klar for å stikke av med genser eller buksen min om jeg bytter klær, og han tar springfart og stuper opp i fanget mitt der han faller sammen og ligger som bedøvd en god stund for å nevne noen rare vaner. Han er verdens mest tålmodig, kan være utålmodig, han er mild og god, samtidig som han er høy og gal. Han er rett og slett satt sammen med litt motsigende sider. Han er rett og slett noe av det herligste som finne. Og jeg er så glad for å ha Krutt i livet mitt.
Mira:
Her kjem nokre ord om vår herlege energibunt Mira (Vidsyn`s Alexis)!
Dette er ei leiken og positiv jente, som har bøttevis av sjarm, men som dessverre ikkje er spesielt fotogen... Ho sit sjelden i ro lenge nok til at det er muleg å ta bilde. I så måte passer ho godt inn i familien på to vaksne, to barn, ein katt og nokre titals sauer. Her det alltid høgt aktivitetsnivå, med mykje tid utandørs - på fjellet, i fjæra og i skogen. Mira kan ofte også observerast i fullt firsprang rundt og rundt på bøen.
Mira er nemleg glad i fartsleik! Det er kanskje det kjekkaste som finst. Gjerne med ein liten gevinst ho har funne, eller tatt, i kjeften. Då set ho seg stolt på toppen av «sin» bakke, og speidar utover, medan ho glatt overser alle former for innkalling. Det einaste som kan lokke henne til å kvitte seg med fangsten då er ei meir spennande leike, ein godbit eller kanskje aller best - sporing av godbit(ar) i fleirtal..
Mira likar også besøk. Alle er velkomne, og spesielt barn, då ho har lært seg at små menneske er meir tilbøyelege til å ville leike, rulle, hoppe og springe. Andre hundar blir møtt med stor entusiasme og pågåande nysgjerrigheit. Hittil har det gått bra, med eitt unntak, der Mira ufortrødent spaserte rett inn i matfatet til «vertskapet».
Som fleire av kullsøskena er Mira ein svært høfleg hund som helst ikkje lagar lyd! Om ho vil inn, set ho seg pent og pynteleg utanfor døra, og gir frå seg eit tynt lite bjeff. Ho «boffar» litt når vi får besøk, men det er mest for å annonsere at nokon er på tunet, og ho bjeffar aldri når besøket nærmar seg døra. Derimot kjenner vi oss ikkje heilt igjen i atferden ved pelsstell, kloklipping og bading... Der er det åling, vrikking og sparking. Såpass at forrige seanse endte med eit uheldig klipp i øyret! To sting der ja. Dyrlegen kommenterte faktisk at Mira brukte oppsiktsvekkande lang tid på å sovne inn av bedøvelsen. Ja, det kan nok stemme....
Mira er barnas bestevenn. Ho er med overalt og er ein naturleg deltager på det meste; utkledning, teselskap, bading, høgtlesing, bålturar og teltovernatting. Mira har sin eigen stil, og kosen kan fort bli nokså nærgåande. Helst vil ho heilt, heilt inntil, og ho tek ikkje nei for eit svar. Armert med ein våt snute og glimt i auget ålar ho seg heilt opp på fanget, og vi er sjelden aleine i sofaen i tv-kroken.
På tur i band skiftar Mira gir frå energisk til evighetsmaskin. Ho trur kanskje at ho er ein trekkhund? Ho ligg nemleg horisontalt i selen første halvtimen, med utålmodige blikk bakover om tempoet ikkje står til forventingane. Dette har heldigvis blitt bedre i det siste, og dersom vi er berre to på tur kan det faktisk gå svært så roleg for seg. Dersom vi er fleire, og spesielt dersom det er barn i turfølget, kan vi derimot ikkje kaste vekk tid på å «gå fint».
Mira er ein hund som vi alle er svært glad i, og ho gir oss stor glede med si humoristiske, nysgjerrige og kvikke innstilling til det meste!
Tags:
—————