Tiden tikker og behandlingen med den

I morgen er det tid for taxolkur nr 9, av 12. Så jeg teller nedover. 
Disse taxolkurene har ikke vært en dans på roser akkurat. Med vedvarende bivirkninger. 
Tarmproblemer, med tildels voldsom diare, magesmerter, slapphet, tretthet, utslett, smerter, elektrolyttforstyrrelser. Og økende nummenhet/prikkinger i fingre - som tegn på nerveskader i hendene. Og pga tinnitus etter noen av kurene, skal jeg nå kommende fredag til hørselstest for å se om cellegiften har gitt meg hørselskade. 

Noen dager er jeg i form til å "gjøre" ting hjemme - som å strikke, støvsuge og vaske litt, veve litt på bordveven. Og andre dager orker jeg ikke annet enn å sove. Ev sove mye, og deretter sitte i sofaen og strikke litt før jeg må sove igjen. 

Midt i alt har jeg hatt noen veldig hyggelige opplevelser. "Hundegjengen" som jeg ofte har møtt på kurs, treninger og konkurranser, samlet inn penger så jeg kan kjøpe meg en rokk. Som jeg lenge har ønsket meg. Jeg har spunnet på håndtein, noe som tar tid, og derfor har jeg etterhvert ønsket meg å lære å spinne på rokk. For å lage det garnet jeg ønsker selv. Så nå er rokk bestilt, og jeg venter bare på beskjed om når den kommer. Folk bryr seg - og viser det på gode måter. 

I mellomtiden teller jeg ned taxolkurer og ser frem til å bli ferdig med cellegift - for godt håper jeg. Og bli bedre form igjen fra høsten av. 

Svulsten er for øvrig ikke mulig å kjenne lenger. Verken jeg eller kreftlegene greier å kjenne den med fingrene. Jeg var til kontroll-MR sist fredag nå, og jeg venter spent på svaret der. Forrige MR (i starten av januar) viste svulst som hadde krympet fra over 5 cm til 1,5 cm. Så det blir spennende å se om MR-maskinen har greidd å fange opp noe målbart svulstvev etter de to siste EC90-kurene pluss 8 taxolkurer.