Stakkars lille Lita

Lita er husets ubestridte dronning. Sjæfen. Far i huset elsker henne, eldste pode som egentlig har flyttet hjemmenfra digger henne når han er hjemme. Eirun lever og ånder for denne skapningen. Og alle blir vettskremt av bekymring om NOE overhodet kan se ut til å tilstøte henne. Hvilket er ganske ofte, for hun er over all måte kreativ i sin evige jakt på vilt, mat og opplevelser.
Som i sommer - da hun greidde å komme seg opp en trapp en liten dachs overhodet ikke skal greie å kommme seg opp, etter å ha brutt seg gjennom en barrikade/bur hun egentlig ikke skulle ha greidd å bryte seg gjennom og ut av. I et lånt hus, mens vi tobente var i en minnestund over et familiemedlem som ikke er her hos oss lenger. Og vel oppe i en etasje hun ikke skulle ha tilgang på greidde hun å finne en pose sjokolade og fortære denne.
Jeg forstod med en gang da vi ankom lånehuset den kvelden, etter 5 timer borte fra Lita, at noe var galt. For hun "dirret" og var hyper. Jeg løp opp i andre etasje, så restene av sjokoladen og forstod tegninga umiddelbart. Så midnatt ringte jeg veterinærvakt i nærmeste by fra der vi var, noen mil fra oss. Og hadde en lang prat med denne. Og ble beroliget siden vi kom frem til at hun neppe hadde fått i seg dose mtp livstruende mengde.
så jeg satt oppe og våket over dyret som etterhvert sov sin troskyldige søvn og lot meg sitte der med bekymringene. Det ble ikke noe mer en bekymringer den gangen heller. Heldigvis.

Så nå i helgen; hun greidde å smette seg ut av huset usett et øyeblikk og stakk av frdag kveld mens jeg var på kurs. Heldigvis ble hun funnet av eldste pode ganske raskt igjen. Men i løpet av den korte tiden hadde hun nok rukket å fortære ett eller annet. Mest sansynlig kattebæsj...
Lørdag fikk hun kraftig diaré. Jeg hadde kurs og var borte dagtid hele helgen. Søndag var hun i grei form. Kom seg bla opp på spisebordet og stjal et stykke laks der..... Mandag  var formen også grei, men tirsdag etter jobb og trening fikk jeg vite fra resten av familien at hun hadde vedvarende diaré, blodtilblandet. Og hun var ikke i storform i går, tirsdag, så dermed satt jeg oppe ennå en natt og våket over henne. Jeg sovnet av mot morgenkvisten og våknet med hjertet i halsen: Hun lå helt inntil meg, helt stille, kjempevarm og ikke engang pustebevegelser kunne ses. Jeg trodde først hun var død - men heldigvis både pustet hun og hadde puls da jeg sjekka etter.Men hun sov veldig tungt. 
Og hun hadde hvite slimhinner, og greidde ikke sette bena under seg uten å falle. Så jeg kjørte avgårde til vetrinær med en gang denne åpnet. Og fikk konstatert høy feber og bakteriell tarminfeksjon.
Behandlingen ble antibiotika, zoolac og fiksepudding. Og heldigvis - i løpet av kun en dag har hun "Våknet til igjen" og er mye bedre. Nå blir det hvile og 10 dager med antibiotika.

Herrefred som denne damen skremmer vannet av oss med alle påfunnene sine i jakten etter noe å jakte på og noe å spise.