Sosiale medier

Soliale medier og internett er kommet for å bli. Face it. Bokstavelig talt. Bruken av det, derimot, byr tydeligvis på en del utfordringer. Ikke minst dette med å sette grenser. For selv om jeg kan engasjere meg i diverse diskusjoner mm, så er jeg ikke av den grunn pliktig - verken til å måtte diskutere alt hva andre (fremmede, som regel) måtte få for seg at jeg SKAL diskutere og svare for, eller å ta hensyn til at noen sarte sjeler oppfatter alt som ikke er fullstendig enighet -som mobbing og trakkassering. 

For litt siden oppdaget jeg (tilfeldig, for jeg følger ikke med på slikt...) at en jeg kjenner, og har hatt et helt ukomplisert forhold til - aldri kranglet med - hadde "slettet" meg som "venn" på facebook. Jeg fant samtidig ut at grunnen var at jeg var venn med en denne personen var uenig med i enkelte saker. Og med denne handlingen, ønsket tydelig denne personen å signalisere at "er man venn med en jeg er uenig med, er man ikke venn med meg". Voksent? Neppe. Men slik har den digitale voksenverden blitt. Vi stryker fra "Vennelista" etter humør nå i øyeblikket. Og istedetfor å snakke med andre, så sletter vi dem.  Selv folk vi har spist hyggelige lunsjer sammen med og aldri kranglet med. Forstå det den som kan - logikken i det altså. For jeg forstår den ikke. 

Hundeverdenen er også okkupert av disse mediene. For min del er facebook primært en hundebok. Der jeg deler bilder av mine firbente venner, små hunde-øyeblikk i hverdagen. Og ting som ellers angår hund - og forskning, mitt oppdrett, ev helsepolitiske saker som ligger meg nær i og med mitt yrke.  Det veldig private deler jeg med kun utvalgte, enten via sms, messenger, eller IRL, og de venner jeg treffer privat, med varierende frekvens. 

Diskusjonsforum er en annen arena.  Litt mindre privat, i utgangspunktet. Skulle man tro. Men dengang ei, tydeligvis.  Der skal man tydeligvis påtvinges å diskutere sine egne private valg, når noen med et horn i siden til deg av ukjent grunn (fremmede for meg dette også), krever at du redgjør for din private "moral", ev mangel på sådan - alt etter synspunkt og ståsted. Og vil man ikke offentlig diskutere private valg, så får man ikke lov - av moderator på samme forum - å si fra om at man faktisk ikke vil diskutere private ting. Så det offentlige presser seg inn i den private sphære ubedt. Noe som jeg finner særdeles enerverende og provoserende. Og for ordens skyld; Hundesonen har vist seg som et forum der moderatorer med ledelsens velsignelse, tar seg til rette ovenfor brukere, uten noen form for diskusjon eller "beskjeder". Så ved å logge seg inn som bruker på dette forumet, overlater man i praksis mye av sin offentlige profilering til folk som man egentlig ikke vet hvor man har. Herved advart. Og ikke foregår der så mye hundefaglig interessant - med mindre man syns det er interessant å diskutere konspirasjonsteorier og intimfrisering. Hunde-diskusjoner av interesse for hundefolk er der lite av. 

Så jeg fant ut - at nok er nok. Meg privat er meg privat. Selv om jeg deler en del, så nekter jeg å avkreves å dele alt. Meninger kan jeg alltids publisere via denne bloggen. Og så kan man enten være enig eller uenig. Like meg eller ikke. Men JEG -som person - er mer enn ytringer på diverse fora. Og nettinnlegg. Og min "Moral" og mine private valg har fremmede ingen krav på å få grunngitt. Så derfor ble det fra i går slutt på nettfora for min del. Med unntak av Facebook, der man kan ha en viss kontroll over hva man vil dele. 

Forøvrig: Lotta er morgenkvalm. Et godt tegn mtp drektighet  :) 

Gidder ikke... folk får spekulere som de vil :) 
Get a life. Er mitt gode råd. 

God natt  :)