Sommer sa du?

Sommeren kom såvidt innom i år. Ifølge Meteorologisk institutt og tall hentet inn 14. juli har vi Trondheim hatt 11 sommerdager, og Ålesund, min fødeby, kun 2. Så ikke noe å skryte av akkurat. Jeg har hatt en uke ferie i juni, skal jobbe hele juli, og ha tre uker ferie i august. Så jeg lever i håp om at sommeren kommer snart. 

Jeg og My har likevel fått gjort litt. Første helgen i juni konkurrerte vi i rallylydighet i Levanger. Jeg vil ha litt reell konkurranse-erfaring med henne, så selv om rally ikke er hovedfokus, og noe vi ikke har trent på, meldte jeg oss på. Det gikk bra og hun tok fine førstepremier begge dagene, der poengtrekkene stort sett skyldtes en litt rusten fører. 

Helgen etter dro vi til Sørlandet, og sommer, og trente med Grinders-gjengen under nøye supervisjon av Siv. Det var en bra helg som virkelig motverte for videre trening. Siste helga i juni dro jeg til Ålesund og foreldrene mine, og siden jeg nå var der, og de bor 2 minutter med bil fra fergekaien der man må ta ferge for å komme til Sykkulven, meldte jeg meg på konkurranse i rallylydighet hos Sykkulven hundeklubb også. Det falt sammen med de to sommerdagene Ålesund har hatt i år, og det var varmt. Veldig varmt. My lot seg ikke dempe nevneverdig av varmen og dro i land sin tredje førstepremie på lørdagen, og dermed hadde vi opprykk til klasse to. Og RL1-mellomtittel.
Klasse-2 øvelsene har vi aldri trent på, men jeg tenkte at det skader ikke å prøve seg og få litt informasjon om hva vi mangler på den måten. 
Så søndagen den helgen gikk vi klasse to, fremdeles i kvelende varme (27 - 28 grader C). 

Først må jeg si litt om hva vi HAR trent på siste måneden før vi stilte i Sykkulven:
Vi har trent på lekebelønninger. Og hun har gått fra å ikke ville leke til å bli ihuga fiksert på leker, i en slik grad at jeg måtte begynne å trene byttelek, trene på slipp uten konflikt, og ta fra henne angsten for at jeg skal snappe leken fra henne. For nå elsker hun leker! (HURRA!!!!!)
 

Med dette bakteppet, og lek fremst i frontallappen, gikk vi inn på banen, i klasse to -rallylydighet. Og en av de første øvelsene var 8-talls-fristelse. Først tenkte jeg at DET blir ikke noe problem. Ikke leka i hvert fall - trodde jeg DA. Så jeg gikk ut med stor tro og rette skuldre. Og fikk nesten sjokk da frøken My løp ut, stjal leka og NEKTA å slippe den! 
 

Altså -egentlig hadde jeg mest lyst til å bare le. For hun var supersøt der hun stod med bamsen i munnen og logra. Hun slapp den etterhvert, tok en snus innom matskåla og gikk de resterende skiltene nesten perfekt, inkludert hoppet. Hun satte seg etter "snurren", men det var eneste feilen hun gjorde på de andre skiltene. 
Så vi diska - og jeg var egentlig superglad. For vi diska på noe jeg aldri hadde trodd ville skje: -at hun stjal en LEKE og nekta å slippe! Hvilket for meg betød at all trening jeg har lagt ned i lekutvikling virkelig har gitt avkastning. 

Og det positive utover lek? Hun har fokus på meg hele vegen. Går ved fot med høy logrende hale og ser superglad ut. Gjør alt jeg ber om, leser meg og kroppsspråket mitt og gjør alt hun kan for å utføre det hun oppfatter at jeg ønsker fra henne. Og er på toppen av det hele superglad hele vegen :) 

Så vi dro hjem etter den helgen, med masse motivasjon til å trene mer. 
Noe som skar seg litt - pga virus og streptokokker og denslags elendighet hos fører (dvs meg). Men nå er jeg snart i siget igjen. Og har lagt opp treningsplan for kommende uker. 

For morsomt skal vi ha det, uansett hvor dårlig været er!