Smeller-NM 2017

Da er jeg og Lotta vel hjemme igjen etter ennå en smeller-konkurranse. Denne helgen den som har tilnavnet "smeller-NM 2017". 

Først vil jeg avklare følgende: 

Smeller-NM er ingen offisiell konkurranse (sett fra NKKs-perspektivet - herved presisert siden enkelte ikke forstår hva de fleste legger i ordet "offisiell" i hundesport i Norge) som man får med på hundens dog-web. Resultatet blir ikke stambokført. Det er en årlig avslutning der en hundeklubb "på bestilling" av Norsk smellerklubb arrangerer en konkurranse der de 19 beste (pluss fjorårets vinner) vurdert utfra et gitt antall konkurranser i løpet av året, får invitasjon til å konkurrere om den uoffisielle tittelen NM-vinner i smeller inneværende år. Fra og med 2018 er Norsk smellerklubb inkludert i NKK, og da blir det ikke arrangert noe offisielt NM før der er nok ekvipasjer som har rykket opp til eliteklasse, som kan konkurrere seg imellom, om den beste smeller-ekviapsjen av året, i Norge. Og det blir noen år til siden vi ennå bare har arrangert klasse-1 stemner. Fra om med 2018 får vi forhåpentligvis arrangert også klasse 2 - stemner, og en del ekvipasjer har allerede i løpet av 2017 rykket opp til klasse 2. Lotta inkludert. 
Men i år ble det altså arrangert en avsluttende uoffisiell (sett fra NKK-perspektivet) konkurranse for klasse 1. Siden vi ikke har flere aktive klasser per dags dato. 

Og når det er sagt; Lotta er virkelig drit lei klasse1-øvelsene. Hun har trent smeller siden hun var 5 måneder gammel. Og siste halvår har hun gitt klar beskjed om at spesielt banesøket er gørr kjedelig. Aboslutt ingen utfordring. Romsøk er morsomt. Kjøretøysøk er morsomt. Kassesøk er ok. Men banesøk klasse 1 er bare og bare kjedelig. Jeg fikk henne såvidt gjennom forrige konkurranse når det gjaldt banesøket. Hun løp da over alle 4 banene og viste meg raskt hvor duplikatet var ved å peke med snuten på rett boks, men hoppa videre for å bli raskt ferdig - så det å få godkjent funnet var vanskelig siden kravet er å stå der minst 2 sekunder. Og det å prøve å øke belønningen veldig har ikke hjulpet det spøtt. Lotta er en hund som er veldig klar i språket sitt, så når noe er KJEDELIG, så kan jeg gi henne hva som helst og hun bryr seg nada. Terping er grusomt - som de fleste spaniels synes. Der må ligge en indre motivasjon i det hun skal gjøre, ellers kan vi like godt droppe det. Hun er ingen border collie. Hun er en spaniel. Og elsker å søke - når oppgaven er VANSKELIG. Er oppgaven lett går hun lei. 

Og helt ærlig: Jeg ELSKER at hun er slik :) Jeg vil ha en hund som digger vanskelige oppgaver, som har høyt tempo, som jobber selvstendig, som sier fra om hva hun mener, og som syns livet er best når hun må løse utfordringer. A jeg må ta på kjøpet en hund som syns enkelt og rutine er kjedelig og som viser meg fingeren når hun syns jeg er idiot - er helt innafor. 

Så jeg dro til Valdres vel vitende om at hun sannsynligvis ville boikotte banesøket. Og med mål om at vi uansett skulle ha en fin helg sammen. 

Og det gjorde hun. Og det fikk vi :) 

På banesøket viste hun meg allerede på bane 1 (av 4) at hun slett ikke syntes dette var greit - at jeg "tvang" henne gjennom dette ennå en gang. På andre banen stillte hun seg opp - ved riktig boks -men istedetfor å markere satte hun øynen i meg, og sa: "Fiks dette sjøl - jeg gidder ikke mer". Etter litt lirking og overtaling gikk hun søket på bane 3 og 4 og markerte på de to banene, men da jeg satte henne på bane 2 igjen - siden jeg ikke hadde meldt henne (for hun nekta å markere), så gikk hun igjen og stillte seg ved samme boks. Og SÅ på meg. Jeg tok henne med meg til andre enden av banen og sendte henne ut derfra, og hun gikk og stillte seg ved samme boks ennå en gang, og så meg ennå en gang rett i øynene (og ja - Lotta viser meg tydelig når hun er gretten...og den som ikke tror at hunder har følelser kan ta seg en bolle...). Jeg markerte henne, siden hun stilte seg opp ved samme boks hver gang. Og vi fikk avslutta hele søket. 
Med masse masse trekk....

Og da kunne jeg senke skuldrene litt. For da var det bare de enkle søkene som stod igjen :)

Romsøket gikk som en drøm, ift Lottas søk. Hun søkte superryddig, metodisk og med superhøy motivasjon. At hun finner det antall duplikater som hun finner har lite med søksviljen og søksevnen å gjøre, men med luktforhold, luftstrømmer, og den måten hun markerer på - hun må finne senteret for "lukten" før hun vil markere. Og det er slik hun jobber og slik hun er, rett og slett; nøyaktig, og opptatt av finsøk. Ikke alltid like hensiktsmessig i type søk som i klasse 1 i smeller, men bra for mye annet i søksarbeid. 

Kjøretøysøket gikk bra, hun jobba perfekt. Og kassesøket gjorde hun hele jobben alene som hun skal. 

Under slike konkuuranser er jeg lite opptatt av hvordan andre ekvipasjer gjør det. Jeg bryr meg rett og slett ikke. Jeg bryr meg om hvordan jeg og Lotta har det sammen, og om vi får til å vise at vi har det fint sammen, og at Lotta er en super søkshund med stor søksmotivasjon, selvgående og selvstendig i søkene sine. Jeg teller aldri poeng, jeg spør aldri om hvor mange funn andre har fått (for - jeg bryr meg ikke....og jeg får ofte ikke med meg hvor mange funn Lottta har hatt heller....jeg er så fokusert å å LESE henne under søkene at antall funn går meg hus forbi...). Jeg håper at de jeg bryr meg om og kjenner har hatt en fin opplevelse av mestring sammen, at de har en fin dag, at fører føler at hunden har hatt det bra. Men antall poeng, og antall funn, er meg egentlig ganske likegyldig. Og det er ikke arroganse. Det er rett og slett mangel på konkurranseinstinkt, og de faktum at jeg i slike settinger går veldig inn i min egen boblesammen med Lotta. VI TO skal ha det fint. Og vi skal sammen jobbe mot nye mål og utvikle oss sammen som ekvipasje hele tiden. 

Jeg innser at den måten jeg tenker på er vanskelig å gripe for de som har sterke konkurranseinstinkter. Men jeg håper at uansett grad av konkurranseinstinkt, så er hovedfokus at hunden skal ha det bra, og at man skal ha fine opplvelser sammen med hunden sin. Så jeg blir ganske trist på andres vegne, og synes synd på , de som kun har pallplassering som mål, og som opplever slike konkurranser som "meningsløse" og grunnlag for dårlig humør og høyt blodtrykk,  fordi ikke alt blir vurdert som perfekt av en dommer. Da forstår jeg ikke motivet for å delta, om det er så til de grader meningsløst. Og ikke minst syns jeg det er trist for de hundene som lever med skuffede eiere, fordi de ikke "leverte" som forventet i en eller annen konkurranse. Hunder har egenverdi i seg selv. De er ikke et redskap for selvrealisering. Og spesielt ikke når det går på beskostning av det jeg mener er hundevelferd. Negativt stress er ikke bra for hunder heller, spesielt ikke over lang tid. 

I årets NM i smeller klasse 1 gikk førsteplassen til en usedvanlig dyktig ekvipasje som vel fortjente den, slik jeg oppfatter den. Jeg fikk ikke sett noen av søkene (siden jeg ikke ser andres søk under konkurranser). Men jeg føler meg ganske trygg på at dommerne dømte korrekt, og at den beste vant :)
Jeg og Lotta  ble nr 6. Etter et elendig banesøk - vi lå sist av alle etter det banesøket, dro Lotta oss gradvis oppover på resultatlistene, så vi til slutt endte på 6.plass. De tre andre søkene er nemlig morsomme. Så da er vi på nett både jeg og Lotta :) 

Og vi skal forstette å ha det morsomt sammen, og gjøre ting som gir mening for oss begge. Og aldri mer banesøk av type klasse 1 for Lotta. DET er nå garantert. Fra i dag av :)

Denne bloggen, inkludert dette innlegget, er skrevet av meg, og publisert av meg, som privatperson, som hunde-eier og deltaker i hundesport-konkurranser, og er ikke knyttet opp mot Norsk Smellerklubb.