seminar med Maren Teien og Jørgen Rørvik

Denne helgen er jeg med som observatør på seminar med Maren Teien og Jørgen Rørvik: Beast Mode Enganged. I regi av Doglife.
Etter første dag - i en ganske kald hall - men gode klær gjør livet enklere - kan jeg si: VELDIG BRA. Anbefales.

Masse gode treningstips, hvordan legge til rette for fremgang under trening for deg og hundene din. Godt eksemplifisert gjennom de ekvipasjene som deltok med hund.

Det mest imponerende syntes jeg var ekvipasjen der hunden - en malle - slet med LYD under trening. Hunden hylte og pep kontinuerlig fra de startet til slutt. Demonstrert ved en første økt med fri-ved-fot.
Deretter - ved andre økt - dvs første trenigsøkt - skulle man få bukt på lyden med en metode jeg aldri hadde hørt om før, men som var enkel, uten korreksjoner og ubehag for hunden, og som ivaretok hundenes engasjement og lek, og også ØKTE hundens fokus. Rene kindereggent!!

Metoden var som følger:
Idet man ber hunden om å gå ved fot og hunden dermed hyler/uler/piper - kaster man en godbit på/forbi hunden som den IKKE får ta. Målet er at hunden skal forstå at når den lager lyd mister den muligheten til å få den godbiten som ellers ville ha vært tilgjengelig. Deretter er det viktig å belønne når hunden holder munn. I starten blir det hyppig kasting av godbiter som hunden ikke får ta, siden man kaster en godbit forbi/over hodet å hunden HVER GANG den lager lyd, samtidig som man gir hunden en godbit - kombinert med omvendt lokking for å få ned tempoet og dermed stressnivået - når den er stille.
Det ble presisert at det også var viktig å løse ut hunden jevnlig med lek - der hunden fikk utløp for energi ved å løpe etter en ball. IKKE dralek som drar stress og arousal og lydnivå opp - men altså løpe etter ball. Og om lyden tar seg litt opp etter en runde med mer stillhet, så viser man sin "misnøye" med å kaste en hel neve med godbiter over hodet å hunden, som den altså ikke får lov til å ta.
Hunden må dermed fokusere mer, og konsenterer seg for å oppnå belønningen - å faktisk få lov å ta imot godbiter. Det blir ingen konflikt som man ville fått ved å korrigere for lyden, rykke i kobbelet eller kjefte. Man sier ittno. Heller ingen konflikt ved å skulle dempe hundens energinivå, avbyte lek, avbryte engasjement eller på noen måte nekte hunden å få utløp for høyt energinivå.  All kommunikasjon foregår gjennom godbitene som hunden ser og enten får - eller ikke får lov - å ta overhodet.
Veksling mellom lek, belønning med godbiter (positiv forsterkning) og tap av godbiter (negativ straff). Veldig effektivt.

Og dagens demohund med dette problemet - en ung fin malle: I løpet av to slike treningsøkter forsvant lyden nesten helt, og ekvipasjen kunne i siste økt gå en hel runde FVF i hallen UTEN lyd. Helt fantastisk!! Vi hadde gåsehud hele gjengen med observatører som satt der tror jeg.