Så er vi godt inn i 2022

Og har planer. 

For meg og hundene. Som jeg nok kommer til å skrive en del om i løpet av året. Trening, trening og mer trening. Så langt livet mitt gir rom for det. 

Igjen - Rim er verdens søteste hund. Følsom, myk, lydig. Opptatt av mor og My. My er bestevennn, lekekompis, alter ego. Og forøvrig så går hun veldig godt overens med de to andre også. Til og med Diva.... 

My: ung, mye indre stress, høy motor, brukshund. Morsom, men vi må jobbe med av-knappen.... Leken har tatt seg opp. Mat skrur hun seg ennå i taket av. 

Lotta; mitt speil. Hundeversjonen av meg. Mater familias nå. Flokkens overhode - en rynke mellom øynene og de andre står på geledd :D 

Så nå i januar har vi tatt det veldig med ro. Dels pga uvær. Dels pga jobben min. Og dels pga korona (altså korona utenom jobben....). Korona i huset. Det måtte jo komme en eller annen gang. Ingen har blitt spesielt syke av det. Lette symptomer, og isolasjonstid for de det angikk har gått med til hekling og TV-serier. 

Og så har jeg engasjert meg mer i samfunnsdebatten. Til noens glede og andres forargelse. Men det bekymrer meg - denne dreiningen mot et mer totalitært kontroll-samfunn. Og det at ungene våre ikke har normale liv. Så på tide å skru Norge tilbake til normalen. En sunn normal. Totalitære strømninger i Europa - jeg vet ikke om Ola og Kari Nordmann er observante og ser disse. Men jeg håper det norske folks vilje til å ta selvstendige valg og konsekvensene av dem, er nok til å stå imot denne bølgen. Som for 90 år siden, i mellom-Europa, spiller disse totalitære kreftene på muligheter for jobb, sosiale forskjeller, inntekt. Den gang fikk jødene skylden for all elendighet. I dag har mange sett seg ut de ikke-vaksinerte. (For å være tydelig - jeg ANBEFALER virkelig at alle vaksinerer seg, utfra personlige hensyn). Retten til å selv bestemme over egne helsevalg har druknet i stormen av stemmer som roper etter total åpning av samfunnet. 

Så 2022 blir nok et interessant år, på mange områder.