Rim <3

Da jeg kjøpte Rim, var det med brukssport ev NRH i tankene. Og slik ble det jo ikke. Hun har osteochondrose i begge skuldre, og operasjonen var ikke vellykket. Hun halter av tildels lite belastning. Så dermed vet jeg at det å bruke henne "hardt", ikke er aktuelt. Å reoperere er ikke aktuelt, for hun takler dårlig å være inaktiv og det å ligge i bur. Det vil belaste psyken hennes mer enn det hun takler. 

Jeg hadde en periode der jeg følte meg veldig frustrert over akkurat dette. Jeg er jo en over gjennomsnittet aktiv person, ift hundetrening. Og når Rim heller ikke takler TURER over en viss lengde, ble det hele veldig svart en periode. 
Men så viser det seg, at dette fantastiske dyret; denne gullklumpen av en hund, hun tilpasser seg uten vansker. Hun trives med å være husets vokter, å få leke med fotballen sin i hagen, å få bruke dagen ved mors side når akivitetsnivået ellers ikke er høyt (fysisk). Så derfor ble det ikke problematisk - dette med lavere aktivitetsnivå - som jeg trodde i hodet mitt (fordi i hodet mitt er hundene mine ekstremt aktive). 

Så Rim bor ved min side. Når jeg har hjemmekontor er hun hos meg på kontoret. Når jeg lager mat er hun hos meg på kjøkkenet. Når jeg steller meg, er hun hos meg på badet. Og utendørs leker vi hagen,sparker ball, søker etter godbiter,  går korte turer. Og ift trening så "trenes" hun jo hele tiden i hverdagslydighet, og terpes litt ekstra i fri ved fot, og apportering og lignende når vi er på Hundesenteret eller andre steder og trener. 

Og hun har verdens mest elskelige personlighet. Hun er tvers gjennom snill. Mot de andre hundene i flokken. Og mot alle tobente. Snill og sosial, med godt gemytt, absolutt ingen form for ressursforsvar. Bare omgjengelig. 100 %. Så hun har blitt mitt "lille hjertebarn". Den jeg gjerne har ved min side når jeg ser på TV. Den som ligger ved bena mine. Den som er der. Helt inntil. 

Og når hun takler overgangen fra høyt aktivitetsnivå til ganske lavt, SÅ godt. Da blir jeg optimist. For det betyr at jeg forhåpentligvis - får beholde henne lengre enn jeg først tenkte da jeg innså at hun ikke blir bra av sin osteochondrose. Og jeg kjenner at jeg vil ha denne hunden LENGE. Hos meg. For hun er "one of a kind". Og tvers gjennom SNILL. Uten negative trekk. Og har en god relasjon til alle andre firbente i huset.