Oppdrettere

Tema. Oppdrett. Oppdrettere. Rase. Rasekunnskap. Kunnskap om oppdrett. Linjer. Genetikk. 
Og ikke minst hvordan man ter seg på nett. Og ovenfor valpekjøpere. 
Troverdighet.

Jeg har pt to raser selv, og en tredje i huset. Der er forskjell mellom rasene også på dette området. Er min erfaring. 

Ift Engelsk springer spaniel så er min erfaring kun god. Man vil rasens beste og alle snakker de andre frem. Man kan ulike fokus og ulike syn på hva man prioriterer i sin avl. Men å svartmale andre har jeg ikke opplevd at noen i miljøet gjør. Så jeg trives utrolig godt med ESS. Og i raseklubben lokalt. Hyggelige folk. Fokus på trivsel. Uenigheter kan diskuteres på en siviisert måte. 

Puddelmiljøet er jeg ikke så mye "inni". Annet enn at jeg er fornøyd med den oppdretteren jeg valgte. Jeg fikk det jeg var forespeilet. En lettrent mellompuddel med temperament, A-hofter, og høy sosialitet. Der er mye jeg kan si om Diva, men oppsummert så er jeg ganske så fornøyd med frøkna. Og har ikke opplevd å få negative meldinger fra andre oppdretterepå sosiale media. I det hele virker også dette rasemljøet ganske samkjørt. Og hyggelig. 

Dessverre er det norske beauceron-miljøet en helt annen historie. Mye drittkasting. Og enkelte i Norge tror de er allvitende om linjer og avl og hvordan få frem en god hund. Og tror de kan bedre enn forskning om både valpetester og annet. Uten å ha særlig utdannelse eller reell kunnskap om temaet. Heldigvis valgte jeg oppdretter fra Sverige. Som har vist seg både å være kunnskapsrik, og ærlig på egne linjer - helse og egenskaper. Og som vet at avl aldri kan forutsis 100 %. 

I hvert kull har man standard-avvik. Pluss - minus- 2 - SD. Som det heter i statistikk. Det betyr at man kan forvente en viss spredning ift både egenskaper, temperament, og helse og eksteriør. Og at man aldri har garanti. Og ikke minst har kunnskap om valpetester - at de har forholdsvis liten validitet ift de voksne hundenes adferd, og som derfor også gjør mentaltesting på kullene sine - siden MH i større grad enn valpetest kan forklare variasjonen i adferd innen en rase. Ca 10 %. - som er bedre enn 0 %. 
Men 90 % av hundens adferd kan man altså ikke forklare utfra de tester som i dag finnes. 
Så derfor er en god oppdretter gull verdt. 
For en god oppdretter tar ansvar for de valpene man lager. Også på sikt. Og vet at ikke alt kan forutses. 

Så heldigvis for meg har jeg sørget for å ha gode oppdrettere i ryggen. For alle de tre hundene jeg har i huset. Cudos. <3