Om å "trene" passivitet

Der er lite annet som får meg til å vri meg og sitte på hendene mine, som konseptet "trene ro". Det å trene "ro" har blitt en greie, der man mener seg å trene på at hunder skal slappe av, koble ut, ta det med ro uansett hva som skjer i omgivelsene. 
Tanken kan være besnærende nok. Men jeg tror den er feilslått. På mange plan. Først og fremst fordi det ofte erstatter det å faktisk trene hunden i ulike adferder. Som "sitt og fokuser på meg". "Ligg og vær klar for action". "Sett deg der men ha ørene på meg". 

Mitt fokus i min hundetrening er motivasjon. Og fokus. Hunden skal være motivert til å hele tiden fokusere på MEG og hva JEG vil at den skal gjøre. Gjennom belønning. Og tydelighet. Så jeg har feks aldri trent "sitt og bli" med My. Jeg vil at hun skal være aktiv i hodet også når hun sitter. Og sitte OG ha fokus på meg, for å eksplodere ut i ny adferd det øyeblikket jeg ber om det. Samme med "ligg". 
 

En passiv adferd, der det forventes at hunden skal koble helt ut, alt, gir bare passivitet uten at hunden lærer så mye. I hvert fall ikke en aktiv holdning fra hundens side. 

Selv om jeg altså aldri har trent "sitt og bli" med My, så sitter hun, med fokus mot meg, når jeg sier "sitt" - og venter på neste kommando. Det betyr ikke at vi er i mål i alle miljøer, med alle kommandoer. Jeg trenger ennå å trene med henne i utfordrende miljøer med vind, høyt gress, fugler som flyr over oss, på fokus - mot MEG. Men ikke "sitt og bli". det er ganske underordnet, for det kommer når hun forstår at det å rette fokus mot riktig mål - dvs MEG - er det som gir avkastning  - uansett miljø. 

Så sier jeg "sitt" eller "ligg", vil jeg ha en aktiv adferd. Et aktivt valg om å bli sittende og se på meg. Og vente på neste kommando. Uansett hvor lang tid det tar. 

Passivitet lærer hun uansett hjemme. Der skal vi ikke trene, ikke agere, men koble ut. Så hjemme er der ingen belønning å hente for å være "aktiv". Men selvfølgelig - belønning for hverdagslydighet - som "gå og legg deg på plassen din", "sett deg når dørklokka ringer" osv. Men ute på trening, ute i verden - er belønning knyttet til aktivitet. I hodet. I fokus. 

Så når jeg trener - ulike adferder - så må hunden min hele tiden fokusere på meg og vente på kommando. Da sitter hun. På samme sted. Og da lærer hun, uten at jeg spesifikt trener på "passivitet", at hun må bli sittende. Til jeg sier noe annet. Da er det å bli sittende en aktiv handling. Som hun faktisk velger i påvente av en ny handling - på kommando. Og der dette blir en del av en kjede - med belønning i enden. 
"Sitt/ligg og vent" - få kommando - gjøre en ny adferd (som feks gå ved fot, apportere, eller annet) - og SÅ kommer belønningen. Men det å ligge passiv gir ingen belønning i seg selv. Det tror jeg bare er "fordummende" for aktive energiske hunder. 

Hun lærer å vente, uten at jeg trener på "å vente". Hun lærer å bli liggende/sittende. Uten at jeg trener på akkurat det. For jeg trener FOKUS. Og hun har hele tiden øyne og ører rettet i min retning. Og blir belønnet med aktivitet. AKTIVITET! Ikke ennå mer passivitet.

Og det viktigste; hun får bruke hodet sitt aktivt. Er i aktivitet fysisk og mentalt. Blir sliten. Hunder får altfor lite aktivitet. Fysisk og hodebry. Ved å trene hunden til å alltid fokusere - aktivt - får de brukt seg. Ikke bare ligge på et teppe - passivt. Og bli understimulert og frustrert. 

Liv er aktivitet. Ikke passivitet. Fokus er hva man bør trene på. Ikke å ligge på et teppe hele dagen. Og har man en fokusert hund der motivasjon er rettet inn mot eier og eiers neste kommando, da har man en hund som både er med på alt, som er lett å trene, og som får nok stimulering.