Ny inspirasjon og problems solved :)

Denne ferien avsluttes med en uke med hundetrening. Min luksus. Og avkobling. Så de to siste dagene har jeg tilbrakt på Hønefoss, på apporteringskurs med Thomas Stokke.  Det viste seg å bli svært vellykket kurs - med tanke på hva jeg fikk utav det. Og det å få trene hund og få tilbakemeldinger fra en som har en treningsfilosofi (og praksis) som jeg foretrekker, og tror på og mener er den riktige både etisk og ift forskning (og som er resistent mot ekstinksjon), er gull verdt. 

Jeg hadde planlagt å gå med Nova, men valgte å gå med både Nova og Lotta første dagen. De har litt "motsatte" utfordringer ift apportering. Med Lotta har jeg på en eller annen måte greid å låse oss fast, slik at hun har nektet å holde apportbukken i munnen. Andre flinke instruktører har forsøkt å hjelpe oss med dette, og også på egen hånd forsøkt å trene Lotta til å holde appoprtbukken, men hun har nektet. Sta som hun er....I tillegg har hun nektet å komme inn til meg med dummyer og ball - til tross for intens og gjentakende trening på "byttelek", håndtarget og gode belønninger med mer. 

Nova derimot kan holde apportbukken "forever". Uten å tygge på den og uten å skifte grep. Hun ville heller ikke gripe den spontant i starten, men hun lot seg shape - klikk og belønn - til å løfte den opp og sitte og holde den. MEN: Hun vil ikke løpe ut, og hente den til meg. Hun har løpt ut, satt nesen på den, markert på den og snudd. 

Første økt gikk jeg med Nova. Hun holdt som alltid apportbukken i munnen. Men når jeg skal holde på den og gi litt motstand mot slipp, så slipper hun. Hun er heller ikke en hund som er interessert i å leke vanlige "hundeleker" som drakamp, jaktlek osv. (Til tross for at mye tid og treninger har gått med på å forsøke å få henne opp i lek, helt fra hun var liten valp). Men hun er mathund. Og hun vil tekkes mor. Hun elsker "å gå i kroppen" på meg og bryte med meg, men det får hun ikke lov til lenger for hun blir da så intens av ekstatisk glede at hun har både brukket nesen min, knust to par briller og knust kneskålen min...Hun er STOR, mye kropp, mye fart i slike settinger. Men jeg må ofte til de som ikke kjenner Nova demonstrere hvor tung hun er å få opp i lek. For ofte så er det jo slik at hunder ikke leker fordi de ikke har lært det. 
Men Nova er altså ikke interessert i lek. Per i dag. Jeg håper det kan endre seg med tiden. 
Men gårsdagens økter med Nova, to stk i løpet av dagen, viste akkurat dette tydelig. 
Med shaping - klikk og belønn, lar hun seg overtale til å løfte opp apportbukken (som forventet), men hun faller raskt ut da dette blir fo rpassivt og kjedelig for henne. 

Så jeg satte Nova i bilen, grublet, og lot Lotta gå de to siste øktene i går. 
Med henne har jeg hatt to problemer med apporten: 
1 - hun vil ikke avlevere den i hånden min, men slipper den konsekvent rett foran meg istedet. 

2 - hun nekter å sitte og ha apportbukken i munnen. 

Vi startet med problemstilling 1. Og gikk 3 skritt tilbake i treninga: Først en runde med håndtarget der hun må jakte hånda. Og jakte på godbitene. Deretter kastet vi dummyen, og på veg inn mot meg roste jeg henne og kastet godbitene i fartsretningen hun kom i, så hun måtte løpe forbi meg, spytte ut dummien for å spise godbitene. Dette gjentok vi til hun forstod mønsteret.  Planen er å utvikle denne øvelsen videre til hun er hjernevasket på å løpe inn og forvente godbitene bak meg. Og uten at jeg på noen måte skal gripe etter apporten/dummien. For paralellt med dette skal vi ha økter der vi terper på håndtarget og etterhvert håndtarget med dummien i munnen. 

Andre økten med Lotta hadde vi som mål å shape inn hold av apport i munnen mens hun sitter ved hjelp av omvendtlokking med godbiter. Dette har jeg også gjort ca 1000 ganger før. Vi forsøkte gjentatte ganger, ved å holde godbitene på ulike måter, men hun nektet å sette seg, og om vi fikk henne i sitt først, så spratt hun opp med bakparten. Som alltid. 

Etter en lang dag, dro jeg tilbake til campingplassen der jeg overnattet. Og grublet videre sammen med venninne hvordan vi skulle løse "problemet Nova". Og "problemet Lotta". 

Og etter masse inspirerende input fra kursinstruktør kom vi opp med en plan vedr Nova: 
Nova elsker å løpe etter andre - enten hunder eller meg (ev harer og rådyr om hun hadde fått lov). Og hun elsker mor. Og hun kan ikke ha kjedelige økter som er monotone, for da faller hun av. Så planen ble som følger: 
Håndtarget - der hun først skulle jakte både hånden og deretter godbitene, og jeg skulle ikke stå stille i det hele tatt, men bevege meg fra henne hele tiden. Deretter noen runder der hun skulle løfte apporten fra bakken og få belønning på samme måte - ved å jakte på den. Til slutt sette sammen dette - apporten skulle løftes og blir med inn i håndtargeten. 

Planen for Lotta ble som følger: 
Lotta er fiksert på belønninger. Ofte i en slik grad at jeg må ta ned kvaliteten på belønningene (uten det hjelper så mye). Og hun er ganske intens - det bobler i toppen - hun har svært høye forventninger til både meg, øvelsene og belønningene hun får av å utføre. Så vi måtte gjøre noe for å dempe fikseringa på belønninga. Løsninga falt ned i hodet: EKSTERN BELØNNING! 

Dvs - vi legger godbitene i en skål som vi setter 1 - 2 meter fra meg og Lotta der vi står når vi trener. Da kan hun ikke fiksere så intens på dem og samtidig på meg som når jeg har godbitene i lomma. 

Som planlagt, så gjort. 

I dag startet jeg derfor med to økter med Lotta: 
1. økten måtte hun sitte, belønningen ble lagt eksternt i en skål, hun ble "varmet opp" med håndtarget der hun deretter fikk løpe ut og hente belønningen sin fra skålen. Så ned i sitt og gi henne apporten. Etter litt prøving og feiling fikk vi suksess  - det krevde en del: 1. Ekstern belønning som beskrevet. 2. Jeg måtte ha apporten i rett høyde, dvs rett foran nesen hennes. 3. Jeg måtte være superrolig og "nekte" henne å tjuvstarte (etterhvert ved å gi henne startsignal), og 4. Jeg måtte snyte henne for apporten (og dermed belønningen) hver gang hun løftet på rumpa. 

Ikke perfekt, men betydelig fremgang ift tidligere, og hun gav også noe motstand mot å slippe apporten når jeg dro i den. 

I 2.økten brukte vi i tillegg, etter forslag fra Thomas - en plattform som hun måtte sitte på. Hvis hun satt, tok apporten i munnen og gav motstand, fikk hun løpe ut og hente belønningen. Deretter opp på plattformen igjen, der ingenting skjedde før hun satt og ble sittende. Jeg måtte være superstreng på alle kriteriene, inkludert full kontroll over eget kropsspråk så hun ikke skulle ta av i ekstase, men da fungerte det. Og etterhvert skiftet vi ut apportgjenstanden med flere andre ulike gjenstander for å generalisere dette/øke vanskelighetsgraden noe. 
Planen videre er å øke tiden hun skal sitte med apporten i munnen, og deretter øke kriteriene til at hun selv må hente apporten, sette seg på plattformen og holde apporten i munnen mens hun sitter der, til jeg gir signal om noe annet. 

Strålende fornøyd med formiddagens økter med Lotta gikk vi til lunsj. Jeg og Siri ble værende igjen på treningsområdet da de andre dro til kontorlokalene. Og da tok jeg ut Nova og gjennomførte den økten jeg hadde plnalagt med henne. Og suppersuksess!! I løpet av 10 minutters økt som beskrevet over (den jeg planla for Nova), løp hun ut, hentet apporten og løp inn igjen og presset den inn i hånden på meg :) Jeg var superfornøyd! Superglad! 
Og følte at hele kurset var en strålende suksess for min del. 

Men bedre skulle det bli :)

Alva har siden valpealder vært en veldig krevende valp. Hun har vært "høy" i alt: jakt, lek, stress, energi. Hun har kokt i hodet for "ingenting", så jeg har hatt fokus på å prøve å lære henne "ro" innendørs, øke evnen til å fokusere og konsentrere seg, ikke ta av på jakt etter fugl, ikke stresse rundt de andre hundene slik at det utløser konflikter osv. Og jeg har revet meg i håret, vært frustrert, sint, stressa, til tider mistet tolmodigheten. Hun har hengt i klærne mine, i armene mine, i kroppen min, og jeg har hatt kronisk masse blåmerker og rifter overalt på roppen etter henne. Hun er ikke aggressiv, har godt gemytt, er sosial. Men altså veldig "høy i hodet" og ikke taklet egne drifter uten å stresse. Men for ca fem dager siden føltes det som om "polletten falt ned" hos henne, hun ble over natten plutselig mer samlet, fokusert på MEG, tar kommandoer og fått mye mer ro i kroppen. 
Så i dag tok jeg henne frem de to siste øktene av kurset. For å få råd av Thomas, hvordan trene henne videre. Hun løp ut og markerte supert på dummyen da denne ble gjemt i høyt gress, hun kom tilbake med den og avleverte den NESTEN i hånden min. Hun slapp den en meter fra meg for å få belønningen, og hun var på nippet til å ville ta seg en seiersunde (som moren ofte har gjort). Ved apportering av ball kom hun helt inn og avleverte i hånden, så det var tydelig at dymmyen betød mye mer enn ballen. 
Økt to med henne startet vi jobben med å få frem en sikker avlevering i hånd. Og planen er der å gjøre som med Lotta, men uten å måtte plukke bort gamle synder først. Så økt to ble brukt til å shape henne opp på plattformen, noe som gikk veldig bra. Hun virker som en shapingsmart hund. Og hun fokuserte hele tiden og var morsom å jobbe med. Planen videre er å trene henne på plattformen en kort periode - få frem håndtarget, deretter håndtarget med apport, deretter må hun ned fra plattformen og hente apporten, komme med den, sette seg og lever den i hånden min. Og det tror jeg ikke blir noe problem for henne. 

Så kurset ble rene kinder-egget: 
Lotta - vi fant løsningen. 

Nova - vi fant løsningen. 

Alva - vi har kommet i gang med skikkelig spaniel-trening og hun er morsom å trene med :)