Nobel-kullet en uke gamle

En uke har gått super-raskt! 
Jeg har følt meg heldig. Lotta fiksa fødsel og valpepass som helt etter boka. Hun vasker og steller og dier. Og vokter sine små diamanter. Jeg har egentlig ikke trengt å gjøre så mye annet enn å ta vare på Lotta, få i henne nok mat og drikke. Og skifte på valepkassa.  Jeg måtte løfte henne med meg ut av rommet de første dagene etter fødsel, for hun nektet å forlate de små. Men utover uka har hun sett verdien av turer ute med mor, og slappet mer av. OG matlysten er økende.  Ingen andre hunder får så mye som nærme seg døren ned til kjeller-etasjen der hun og valpene holder hus (sammen med meg). Da eksploderer hun. Men vi tobente er velkomne, dog blir hun på vakt om andre enn jeg løfter på valpene hennes. Og hun følger med. 

Den minste valpen, Alexis, den fjerde som ble født, var mindre enn de andre ved fødselen. Og har hengt litt etter de andre i vektutvikling, men ikke så mye prosentvis av opprinnelig kroppsvekt. Og hun har vært i god form, så jeg bekymret meg ikke så mye før i går, da hun viste null vektoppgang sammenlignet med dagen før. Så da tok jeg frem morsmelk-erstatningen og startet med ekstra tilskudd til henne. Hun er i god form, men har litt dårlig teknikk på å suge fra pattene. Hun sliter litt med å få vakum, og gidder ikke jobbe så hardt for å få det til. Så det blir litt lite næring som går inn. Hun har ingen ganespalte, og hun har normal svelgrefleks. Så jeg tror dette går bra, med litt starthjelp kommende dager. I tillegg får hun litt alenetid ved pattene. 
Etter et døgn med tillegg økte hun igjen kroppsvekten med 10 %. 

De andre valpene er tykke og runde og store. To av dem har nesten doblet kroppsvekten sin på en uke.   

I dag ble det også første kloklipp.