Januar 2024 kom. Om med den kom lungebetennelse. Og sykehusinnleggelse. Og da jeg lå på sykehus - i elendig form var selvfølgelig matlysten laber. Og derfor ble jeg ekstra irritabel av å erfare at den maten jeg fikk tilbud om mens jeg var pasient - var langt under pari.
De fleste er i dag helt med på tankegangen om at en liten pille - av en eller annen type medisin - påvirker kroppen din. Cellene dine. Biokjemien. Fordi den pillen inneholder kjemiske substanser som virker inn på en eller annen celleprosess. Det som heldigvis etterhvert også har blitt erkjent, er at MATEN vi spiser, også påvirker oss, på samme måte. De ulike stoffene og substansene i det vi spiser påvirker cellene våre og de ulike celleprosessene. Og dermed helsen vår. Fysisk og psykisk. Tanker og følelser. Og energinivå. Ganske logisk egentlig. For hvorfor skulle en liten pille kunne påvirke oss, og maten vi spiser ikke? Og forskjellen er at maten vi spiser, inntar vi HVER dag, flere ganger per dag.
Så jeg er opptatt av mat. Og hva slags mat jeg spiser.
Så det å bli tilbudt "kjemisk mat" på sykehuset, var ganske nedstemmende. Med kjemisk mener jeg "ultraprosessert". Nuggets. Supper som neppe var laget fra bunnen av. Ultraprosessert brød og pålegg. Alskens yoghurter med søtning og sukker og annet rart i.
Jeg orka ikke. Og takka konsekvent nei. Spiste egg og drakk surmelk.Jeg får blemmer i ansiktet av torosupper. Og vondt i magen av dårlig mat. Og legene ble selvfølgelig bekymra over lavt kalori-inntak og ville spe på med "næringsdrikker". Som selvfølgelig er spekka med substanser jeg vet jeg får tarmbetennelse av. Og tarmbetennelse har vært det store problemet mitt under hele cellegiftbehandlingen.
Jeg spurte etter salat. Og fikk en skål med noen visne biter.....
Hvordan kan man forvente at syke skal få matlyst og orke å spise når det man får tilbud om enten er kjemisk suppe (Vann, glukosesirup, melkeprotein, vegetabilske oljer (solsikkeolje, rapsolje), sukrose, inulin (fra sikori), aroma, maltodekstrin, hvetedekstrin, kaliumsitrat, emulgatorer (E 471, soyalecitiner), kaliumkarbonat, natriumklorid, surhetsregulerende middel (E 507), natriumkarbonat, sukker, vegetabilske oljer (raps- og solsikkeolje), fiber (soyapolysakkarider, inulin, oligofruktose, resistent stivelse, akasiegummi, cellulose), kaliumsitrat, emulgator (soyalecitin), magnesiumklorid. trikalsiumfosfat, aroma, surhetsregulerende middel (sitronsyre), kolinklorid, fargestoff (karminsyre), vit. C, magnesiumoksid, jernpyrofosfat, niacin, sinksulfat, manganklorid, pantotensyre, vit. E, kobbersulfat, vit. B2, vit. B6, natriumfluorid, vit. B1, ß-karoten, vit. A, folsyre, kromklorid, natriummolybdat, kaliumjodid, natriumselenitt, vit. K1, biotin, vit. D3, vit. B12.)
eller ulike hel/halvfabrikata fulle av sukker og annet rart?
Maten påvirker oss like mye som kjemien i tabletter.
Da jeg kom hjem og kunne ordne meg "ordentlig mat" fikk jeg "styring" på tarmen (som var ko-ko av all antibiotikaen) i løpet av 3 dager. Ved hjelp av fermentert mat og grønnsaker.
—————