Ja, hva kan man si da. Når hjertet brister av sorg.
Nå har jeg erfart en del sorg i livet. Sorg og tap. De som kjenner meg vet hva jeg snakker om. Og jeg ser derfor nyansene. Og har klart for meg at noen sorger er større enn andre.Tap av barn. Søsken. Partner. Foreldre. Osv. Likevel skal man ikke kimse av tapet av en elsket hund.
Noen hunder setter store poteavtrykk. Og en slik hund har Rim vært. Pga sitt temperament, gemytt og personlighet.
Snill. Snill. Snill. Søt- og helt uten skarphet. Omgjengelig. Leken. Sosial. Kjærlig. Vakker. Vakker. Tilpasset seg. Flokkdyr. Egentlig den perfekte hund.
Men så var det disse skuldrene da. Osteochondrose. Som har ukjent arvegang. Og som kan oppstå ut av det blå - selv om oppdretter er ekstremt samvittighetsfull og sjekker alle linjer nøye. I alle retninger. og ikke finner noe. Slik var det med Rim.
Skuldre som viste seg å ha osteochondrose. I alder av 6 - 7 mnd. Og deretter 2 - 3 mnd i bur. For å ha ro før og etter operasjon. Men likevel mislykket. "Alle" veterinærer mener at behandling er vellykket. At prognosen er god. Jeg har mine tvil. Jeg tror dårlige resultater under-rapporteres.
Rims resultat var ikke godt. Og hun haltet. Og haltingen ble verre med tid. Jeg lukket øyne og håpet at hun kunne holde det gående til 4 - 6 års alder. For hennes nydelige personlighet og gemytt gjorde det vanskelig for meg å se for meg andre muligheter. En "stor og svart hund" som etter almennhetens oppfatning burde være farlig men som bare er snill.
Men det ble gradvis verre. Jeg knep igjen øyne.
Til jeg ikke kunne.
Siste ukene ble haltingen verre. Og der å gå i trapp nesten umulig. Og siste dagene sviktet skuldre og hun fallt fremover og slo brystet i bakken. Og ble veldig engstelig. Fra supersosial til å utagere på alle mennesker i løpet av få dager. Noe var ikke normalt.
Etter lang samtale med veterinær var konklusjon: Der er ikke noe mere å gjøre for henne. Skuldrene er ødelagt. Det kan bare bli verre. Og nå er det allerede så ille at hun lider.
Så i dag tok jeg farvel. Med min elskede hund. Hun var som alltid søt og snill. Kysset meg. La seg ned på kommando. og fikk sovne rolig inn. DET fikk jeg gjøre for henne i hvert fall. Frigjøre henne fra smerter og angst. Og bære henne med meg i hjertet resten av livet.
'
Min nydeligste prinsesse. Snedronning. Hjertevenn. Med ørene på snei. Vakreste.
Jeg savner deg! <3
—————