Om to uker er Lotta ett år gammel.
Og har vært hos oss i ca 10 mnd.
Oppsummert:
Hun er en utrolig nydelig hund. Utenpå og inni. Hun passer familien vår som hånd i hanske. Førerorientert, aktiv, energisk, ingen diller eller nevroser. Vakker - virkelig vakker; slank, nett og atletisk. Nydelig pels og farge. Feminint og vakkert hode og øyne. Hva ev utstillingsdommere måtte mene bryr jeg meg lite om. Jeg vet hva jeg ser.
Godt gemytt. Hun har humor. Hun er sosial. Hun tar instrukser og korreksjoner. Hun er lettlært. Etter dette året sammen med henne greier jeg ennå ikke se ett eneste negativt trekk hos henne. Og hun er smart, med selvoppholdelsesdrift ift andre hunder. Hun leser andre hunder veldig godt og vet akkurat hva hun må gjøre for å ta vare på seg selv. Og hun leser MEG ;)
Blandt alle de hunder jeg har hatt gjennom årene, er hun blandt de som virkelig har funnet gjenklagen i meg. Som Sara har og gjør. Og som Sesi og Easy gjorde - de to som jeg kommer til å savne så lenge jeg har hukommelse intakt. Og min elskede Snupi - min barndoms og ungdoms alter-ego, den ENE man aldri aldri glemmer. Blandt de få som virkelig setter seg i hjerteroten.
Så da spiller det ingen verdens rolle hvordan man skårer - verken på utstilling eller på ymse prøver. Med maks skår på hjemmebane har man de poengene man trenger her i verden :)
—————