Korona - igjen.

I Trondheim står vi nå midt i et nytt oppbluss av covid-19. Og det er klart det engasjerer, både oss som jobber med smittebegrensning og smittesporing. Og folk flest. Og media. 
Så jeg skal ikke skrive så mye om det som avisene her ellers skriver om. Men jeg vi si noe om språkbruk. 

Flere journalister har vært opptatt av det de kaller "skyld". Men det finnes ikke skyld å fordele når man snakker om smittsomme virus som ofte rammer helt tilfeldig. Man var på feil sted til feil tid. Og enda mindre skyld kan man snakke om når viruset er mest smittsomt FØR man får symptomer på at man er infisert av det. Man er mest smittsomt mens man føler seg helt frisk. Totalt uvitende om at man har blitt infisert av et virus. 

Derfor er den viktigste smittebegresning at man hele tiden tenker "avstand", god håndhygiene, unngå tette folkemengder. Begrens hvor mange du omgås til enhver tid. Overhold karantene om du blir satt i det, og for all del - overhold pålegg om isolasjon om du har fått påvist smitte. Om vi alle får disse ganske enkle vanene inn i ryggmargen er mye gjort. 

Skyld kan man KUN snakke om hvis du vet du er smitta eller syk, enten med påvist covid-19 eller har nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon, og likevel bryter karantene/isolasjon og treffer mennesker som man dermed utsetter bevisst for smitterisiko. Og da bryter du også norsk lov, og kan risikere både store bøter og fengsel. 

Men om man smitter noen fordi man dro på jobb eller på kino mens man følte seg helt frisk, og ikke er kjent nærkontakt til en smittet (og dermed i karantene), DET har man ingen skyld i. Det kan skje hvem som helst av oss. 

Så slutt å fordele skyld. Praktiser smittevern!