Denne helgen har jeg og Lotta vært på jaktkurs for spaniels. Jeg har vokst opp og er del av en familie der jakt og friluftsliv er en veldig viktig del av livet. Og nå som ungene mine er i ferd med å bli godt voksne, ser jeg muligheten til å bruke mer tid på friluftsliv, og etterhvert også kanskje jakt. Jeg har ikke spesifikt trent jakt med Lotta. Men vi har jo trent det meste annet som man kan trene på. Så det jeg så i helga var at Lotta stort sett kan de momentene som må kunnes for å kjede sammen en hensiktsmessig jaktspaniel-adferd i jaktsituasjon.
SITT
Hun sitter. Okke som. Jeg kan kaste leker og dummyer over hodet på henne, forbi henne, rundt henne, og hun sitter. Fordi hun er superlydig og hele tiden legger bånd på seg selv når jeg ber henne om det.
Og når jeg løper med henne, eller kaller henne inn, eller ber henne søke, og i denne settingen kaster ut dummy, så setter hun seg. Noen ganger er hun nok fristet til å snu seg etter dummyen, men hun blir stående og setter seg.
SØK
Hun søker. Og når hun vet oppgaven, så er hun supermotivert. I dagens første feltsøk trodde hun tydeligvis først at vi bare var på "tur i skogen", siden det er det vi har gjort i skogen siste året, stort sett. Og først etter første funn av dummy forstod hun at hun skulle skru på søksmodus. Dette blir derfor bare snakk om å snu forventningen hennes til hva vi skal gjøre "i skogen" og "på fjellet". (Og på fjellet går hun uansett rett ut i søk etter ryper, fordi hun vet av erfaring og med nesen sin at de er der et sted....)
INNKALLING
Der er hun super. Knallsikker. Trenger overhodet ikke bekymre meg ett sekund.
APPORT
Ok, her kan vi jobbe med noen av momentene. Det å HOLDE apporten når hun er i ro har hun alltid slitt med, og vi har ennå ikke helt knekt koden. Men vi nærmer oss tror jeg. Og skal komme i mål med ren shaping. Det å hente inn apporten (dummyen) når hun finner den i søk, DET gjør hun mer enn gjerne, og er da superlykkelig og veldig fornøyd med seg selv.
Å avlevere den i hånden min er ennå litt såder. Hun har en tendens til å spytte den ut 20 cm fra meg. Hvilket er bivirkningen av å ha trent mye på at hun skal komme inn med leker og dummyer og tennisballer - hun er i utgangspunktet typen som helst vil stikke av med lekene og ligge et sted for seg selv og bare gnage på dem av ekstase. Og vil ikke dele.
Men nå kommer hun jo alltid inn, så da får vi jobbe med å "reparere" bivirkningene av den treningen vi har lagt ned i innkomstene.
DIRIGERING
Hun leser kroppspråket mitt og velger stort sett riktig retning. Hun trenger litt mer erfaring på at det er bortkasta å sjekke ut de retningene hun IKKE skal gå i, siden det ikke ligger noen godbiter der. Og så må vi legge på retnings-kommandoer.
KJEDING
I dag, siste økten, kjedet vi sammen det hele. Og hun gjennnomførte hele kjeden uten problem. Der jeg går ut med henne ved fot, setter henne ned, går videre, slenger ut dummyen, går tilbake, tar henne med meg til start igjen, for så å sende henne ut i søk og apport.
HVA VI HAR IGJEN
Terping på apporten, og avlevering i hånd.
Sette på retningskommandoer.
Ev legge inn fløytesignaler på alt.
Og så har vi det i boks tenker jeg. ;)
Super-Lotta. Vakker er hun jo også <3
—————