Hundens rolle og funksjon

Gjennom historien har hunden som art hatt mange roller og funksjoner i våre menneskelige liv. Alt fra jaktkompis, apportør, gjeter, vokter, rottehund, kamphund, og fanghund. Der finnes ingen annen dyreart som på samme måte har tilpasset seg mennesket, som på samme måte leser oss og alltid "vet" hva vi tenker og ønsker. Og vi har mange ulike grunner for å ha hund. Jakthund. Gjeter. Vokter. Familiehund. Selskapshund. Konkurransehund. Og mye mer. 

Det er fordelen med å ha flere. De trenger ikke alle å fylle samme funksjon. 
Nå som Rim og My nærmer seg voksen alder, ser jeg hva de egner seg for. Lotta er nå "pensjonisten". Hun vil ikke lenger bli med ut uten at vi nøder henne intenst. Og det er greit. Hun har i mange år vært min "Nesearbeid"-hund, "Smeller"-hund, "Rallylydighets"-hund, "Allaround"-hund. Hun er nå sliten etter gjentatte runder med sykdom siste 8 mnd - frisk nå, men ikke veldig motivert for "å jobbe". Vil ha det bedagelig og greit.

Rim begrenses av skuldre. Og personlighetsmessig ser jeg også at hun har sine bestemte ideer om hvordan ting skal være. Typisk beauceron. Fører-orientert, men ordner gjerne ut på vegne av flokken. Så "kjære eier", bare stå der så "fikser jeg alt". Det være seg vokt, vakt, varsling eller annet. Rim er husets vokter. Sosial sådan. Elsker alle tobente, og de fleste firbente - med noen unntak - de som er hektiske og ikke kan oppføre seg..... 

Så Rim holder meg med selskap på hjemmekontor. I sofaen. På badet.  Og korte turer ute som ikke krever mye fysikk. 
 

My er husets propell. Henger i lysekroona. Blir aldri sliten. Kan trene og jobbe til midnattt. Alt er morsomt. Mat er morsomt. Leke er morsomt. Oppmerksomhet er morsomt, Livet er kult. Så hun er den jeg trener mye hundesport med nå. Lydighet. Og etterhvert sannsynligvis bruks. Morsom hund. Ser ikke problemer, kun løsninger. Litt lik meg med andre ord. Det koker i toppen. Men evner å fokusere. 

Dette lover godt. Jeg har fått i pose og sekk. 

Livet er for kort til å henge seg opp i "problemer". Så lenge trivselen er der, og alle har det bra - drit i hva andre mener om "vellykkede" hundeliv. Gjør det du trives med, Og som hunden din trives med. Vi er ulike. Og de er de firbente pgså.