Høst i emning

Høsten er her. Etter en fin sensommer. Jeg hadde sen ferie i år, og hadde stort sett bare godværsdager. Og med tanke på smittevern og behovet for å hvile ut etter en hektisk vår, tilbrakte jeg i stor grad ferien på hytta, ev på fjellet. Så jeg ble absolutt uthvilt. Og har starta høsten med nye konkrete planer for min veg videre. Legefaglig. Og har starta opp med ny spesialist-utdanning. For jeg må hele tiden ha noe å strekke meg etter faglig sett.  

Så hva med hundene? Jo de er her. Og lever et ganske avstressende hverdagsliv sammen med meg. Pga pandemien dropper jeg konkurranser og deltakelse på kurs. Jeg har såvidt begynt å holde kurs igjen selv - for der har jeg full kontroll på smitteverntiltak og gjennomføring av disse. Så akkurat nå holder jeg valpekurs. Som jeg syns er bare koselig og avslappende. Og vi er påfjellet hver gang muligheten byr seg. 

Lotta er og blir den -for meg - perfekte hund. Litt skarp - har meninger - men er veldig førerorientert og belønningsfokusert. Og bryr seg lite om omgivelsene når hun vet at det kan vanke en belønning i nær tid fremover. Hun er  en "once in a lifetime" hund. Så jeg håper hun blir her lenge, med god helse. 

Nova er - ja -hva skal jeg si: Nova! Hun har ikke lest rasebeskrivelsen for beauceron tror jeg. Og i hvert fall ikke for de linjene hun er fra. Hun har mange gode sider: myk, sosial og supertrygg ovenfor alle slags mennesker (barn, voksne, menn, kvinner, de med og uten hettegenser, de med sykler, sparkesykler, rulleski, krykker, rullatorer, osv osv). Veldig godt gemytt. Samtidig er hun ganske krevende: hun har sin andel av vokt ovenfor andre hunder som måtte nærme seg, og er ikke redd for å skulle sette andre hunder på plass. Hun har uttalt ressursforsvar der mor og mat er de to største ressursene hun mer enn villig forsvarer ovenfor andre hunder. Så på tur må jeg ha stålkontroll over henne, og hun vet at jeg krever at hun setter seg ned og er rolig hver gang vi passerer andre med hund. For egentlig har hun lyst til å oppdra den passerende hunden...... Frk Narvestad!

Hun er uredd det meste, men litt mørkredd. Så på kvelden er hun ekstra på vakt utendørs, med hva det medfører av varsling. Hun har en intens jaktlyst på hårvilt og kan derfor sjelden gå løs. Kun steder der jeg har oversikt over store avstander rundt oss. Og hun har et ekstremt kontrollbehov. I en slik grad at det er vanskelig å holde på oppmerksomheten hennes under trening utendørs. For hun "velger meg bort" hver gang ett eller annet kommer på av lukter, lyder eller annet, som hun mener hun bør sjekke ut. Og da betyr belønning ingenting. Dvs matbelønning. Lek bryr hun seg overhodet ikke om uansett. Og hun mener HUN kan ordne opp på mine vegne.....  Livet er for alvorlig for lek, mener hun. Vaktmester Narvestad.... 

Så jeg har måtte legge på hylla planer om både rally og bruks, med henne. På et tidspunkt fikk jeg SWDI til å vurdere henne og de sa det samme som jeg kjente på selv: Hun har så høyt kontrollbehov at hun blir vanskelig å trene, og vanskelig å holde på oppmerksomheten til, i miljøer der det er andre hunder. Enten LUKTEN av andre hunder, lyder eller synet av dem. 
Hjemme går det greit. Hun VIL gjerne parkere Lotta av og til, men får ikke lov av meg (eller av Lotta....). Diva blir gjetet, for hun er så fryktelig hoppete og hektisk og må settes på plass.  :P Men siden Diva er pingle blir det aldri noe mer utav det enn gjeting. Aldri slossing. Lotta og Nova derimot har jeg måttet skille noen ganger. Ingen av dem gjør overslag i retning av meg når jeg går inn og tar dem i nakken under "intense sammenstøter", så jeg er ikke spesielt redd for å si fra om hvor skapet skal stå her i huset. 

Nova har derfor fått status som "familiehund for de spesielt interesserte". Familiehund som krever en dedikert eier med evne til konsekvent holdning til alt og med øyne i nakken. Meg - med andre ord....