Heldige meg

Ja, jeg føler meg heldig. Også som hunde-eier. Jeg har tre fantastisk flotte hunder. Med energi, drift, fokus, arbeidslyst og arbeidsglede. Tre helt ulike raser. Men det gjør det hele enda morsommere. Spesielt siden alle tre er så morsomme å trene med :) 

Lotta er min potet av en brukshund. Og mitt alter-ego. Litt skarp, men snill på bunnen. Og med supertydelig språk. Ingen trenger å lure på HVA hun mener. Jeg skulle ønske hunder ble 30 år gamle og ikke 10 - 12 år. For jeg vet jo at ikke engang Lotta blir med meg for alltid. Og det er trist. Jeg vil så gjerne ha henne med meg - alltid! 

Rim og My er mine to "unge lovende". Begge med supert gemytt, høy sosialitet, elsker mennesker. Myke og førervare. My litt hardere i hodet enn Rim. Begge miljøsterke. Ukompliserte. 

Og det som også er viktig for meg - de ble alle tre kjøpt fra opprdettere med høy integritet. Som er ærlige på hva som ligger bak på linjene de er avlet fra. Som er ærlige på hva de har sett i valpekullene sine, og hva de tror kreves av den enkelte valpekjøper. Og som har vært ærlige på svakheter, styrker, sykdommer og alt annet. For det er ingen selvfølge. 

Jeg får en del mail der jeg blir spurt om jeg kan anbefale oppdrettere. Både for engelsk springer spaniel og for beauceron. En del er fra hyggelige mennesker som ser seg om etter en god hund, og noe er fra nettroll. De siste spør gjerne rundt beauceron. (De  avslører seg gjerne med innholdet/ordlyden i mailene...) 
Og jeg svarer (også nettrollene....)  - og legger ikke skjul på at jeg mener - men den oppfatning jeg har av en del av hundene innen denne rasen i Norge (jeg treffer noen på kurs jeg holder, noen på reiser, og enkelte eiere av rasen henvender seg til meg fra andre deler av landet for å få hjelp til adferdsproblemer) at skal man ha en type hund som beauceron, bør man være ekstremt nøye med å sjekke ut hva som ligger bak på linjene. Både helse og gemytt. Hva finnes av helseundersøkelser, mentaltester/beskrivelser (av voksne - valpetester er lite validert, og har lav assoiasjon med voksne hunders adferdstrekk) og dokumentasjon på foreldredyrene og de linjer de kommer fra? 

Og at jeg så langt egentlig ikke har særlig tillit til andre oppdrettere enn min egen, av denne rasen. Fordi jeg har opplevd Rims oppdretter som ekstraordinært ærlig på alt. Og alltid på tilbudssiden. Som da jeg hadde Nova, og hun viste seg å ikke være noen "flokkhund". Jeg fikk supergod hjelp, og aldri kritikk. Nova fikk et bedre liv, og jeg fikk en ny hund som passet meg og min hverdag utrolig mye bedre. Færre frustrasjoner for alle. Vinn-vinn. 
Altfor mange oppdrettere er opptatt av å prøve å hevde seg selv med å slenge "dritt" om andre oppdrettere og deres valpekjøpere. Som om hundene deres blir bedre av den grunn..... istedetfor å ha fokus på eget oppdrett - og være åpen og ærlig om egne linjers og kulls svakheter og brister. Og jobbe for å forbedre dem. Som jeg opplever at Rims oppdretter er. 

Og med Rim har jeg virkelig fått alt hva jeg vil ha i en hund. HUn er super på trening, super brukshund, sosial. myk og elskelig. Flokkdyr. Til og med mellompuddel Diva liker henne. Hun er den eneste hunden Diva noengang har villet leke med. Og Lotta elsker henne. Og My er hun radarpar med. Og hver trening er fantastisk morsom med Rim. Som en av mine venninner sier - hver gang jeg trener med Rim (eller My eller Lotta): "Må du være så irriterende glad og lykkelig?"
 

Ja klart jeg er glad!! Jeg har jo en fantastisk hundeflokk!