Retning på et id-spor (folkefot): Hunden trenger kun lukte seg gjennom fem fotavtrykk for å finne ut hvilken veg personen som laget avtrykkene gikk.
Tisper lukter først på andres ansikter. Hannhunder føretrekker å snuse på området rundt den andre hundens halerot først.
Hunden måler tid i henholdt til konsentrasjon av duft. Feks duft av eier. At hunder "vet" når eier kommer hjem fra jobb skyldes at de har erfart at når duftkonsentrasjonen av eier i huset har fallt under et visst nivå, da pleier eier å komme hjem.
Hundens høyre nesebor er knyttet til høyre hjernehalvedel (som håndterer frykt, aggresjon oftere enn venstre hjernehalvdel), og venstre nesebor til venstre hjernehalvdel (som brukes til å analyse familiære, kjente stimuli). Hunder bruker derfor høyre nesebor når de snuser på noe som de er skeptisk til, og venstre når de snuser på familiemedlemmer.
Hunden snuser på ulike måter avhengig av omstendigheter: Lange "snus" på ca 2 sekunder der de søker etter dufter som er et stykke unna. Korte "snus" når duften er nær. Først skanner de overflaten, og da kan det for oss tobente se ut som om hunden "overser" kilden til lukten. Det gjør den ikke. Den snuser et lite stykke forbi etter å ha stoppet et kvart sekund over duftkilden, blåst ut luft gjennom neseborrene, over den og fortsetter videre. Snur like etter og går tilbake til duftkilden. Hunden lager seg da bare et tredimensjonalt bilde av alle duftene i området, og et bilde av duftkildens konturer, på samme måte som vi tobente lager oss et raskt tredimensjonalt bilde over kakedisken og favorittkaken hos bakeren idet vi kommer inn i butikken. :)
Korte "snus" gjøres med en frekvens på 5 - 12 per sekund, som også er den mest energisparende måte å snuse på.
For å se en vakker solnedgang bruker øyet vårt tre ulike reseptorer. For å lage seg duftbilder bruker hundene over 800 ULIKE reseptorer.
Fo å håndtere lukt bruker vi mennesker ca 3 - 5 prosent av hjernen vår, mens vi bruker ca 33 % for å håndtere syn. Hunden bruker over 1/3 av hjernen til å håndtere luktinntrykk.
Referanser til alle disse "fun-facts" finnes i en av arbeidene til Alexandra Horowitz, en av USAs ledende forskere innen hundens sanser, "Inside of a dog, Following the Dog Into a World of Smell".
—————