Fra sidelinjen

Jeg sitter nå her. Fra sidelinjen. Og fordi jeg ikke orker så mye av det jeg vanligvis ville ha gjort, får jeg med meg en del annet. Via nyheter. Og fra barn og svigerbarn som stadig kommer med små oppdateringer av dagen sin. 

Sett også med siste ukens "nyheter" som bakteppe: Jeg er utrolig glad for at mine barn og svigerbarn lever andre verdier enn de overflatiske. Det er ikke det samme som at de ikke bryr seg om utseende - som de fleste unge jenter så liker både datter og svigerdøtre å sminke seg, ha pene klær og føle seg vakre. MEN: de overordnede verdiene i alt de- barn og svigerbarn, bruker tiden sin på handler overhode ikke om noe så overflatisk som store pupper, implantater her og der, eller festing og poser med hvitt puver på do. 

Mitt mål som mor, med den oppdragelse jeg har strebet etter å gi, har vært å lære dem å utnytte sine evner optimalt, å kontinuerlig strebe etter å lære mer, og å være samfunnsnyttige individer som gir like mye tilbake som det de "tar" fra storsamfunnet". Jeg tror at den eneste sanne og bærekraftige måten å leve på, er å skape gode verdier, utfra egne evner. Ikke å jage etter penger og forbruk. 

Så derfor blir jeg glad. Når jeg ser at mine barn bidrar. I tillegg til å gå skoler og skaffe seg nyttige utdannelser. Når de finner glede og verdi i å ta seg av andre mennesker. Bonusbarn. Svømmeopplæring av barn. Stell og pleie av eldre. Dette i tillegg til skole, utdannelse og "jobb for salt i maten". Jeg blir glad når datteren min på 18 år (den eneste av barna mine som ennå bor hjemme) kommer hjem etter en vakt, enten på sykehjem eller i hjemmetjenesten, og forteller hvor fint hun har hatt det, hvor mange gode samtaler hun har hatt med pasienter hun har stelt og pleiet, og om hyggelige møter med pårørende og kollegaer. 

Jeg er stolt over alle barn og svigerbarn. Fordi de gjør en forskjell. For enkeltmennesker som trenger det. For samfunnet som helhet. For virkelige verdier. Det er garantert en million ganger bedre enn å "gi faen" i alt annet enn kortvarig kjemisk "ekstase". 

Så om NRK vil "treffe" unge mellom 16 og 30 år: fokuser på alle de unge som faktisk gjør en forskjell for samfunnet og sine medmennesker. De som bidrar, som utrrykker gode verdier. Omsorg. Naturvern. Idealisme. Istedefor å bryte ned folkehelsen med oppfordring til risikoadferd, forsterkere for dårlig selvbilde og forbruk av unødvendige kirurgiske inngrep.