Ferdig med EC90-kurene!

For 11 dager siden fikk jeg fjerde og siste EC90-kur. Og jeg forstår hvorfor man får fire -og ikke fem. 

For hver kur øker konsentrasjonen i kroppen av disse cellegiftene, og bivirkningene blir mer påtakelige for hver runde. Så etter fjerde kur nå ble jeg virkelig utslått. Utmatta. Null energi. Og selvfølgelig diare, magesmerter, "dumping"-syndrom - hvilket betyr at hvis jeg spiser noe må jeg umiddelbart løpe på toalettet. Og utfra egne observasjoner, - har jeg nok hatt en blodig tarmbetennelse. I tillegg til vedvarende tørr munn og intens metallsmak i munnen hele tiden. Hodepine. Hjertebank ved forsøk på å røre på meg. Blek -men fattet. Hvitt tannkjøtt -så jeg regner med at blodprosenten har fallt ytterligere. Den har gått gradvis nedover for hver kur, selv om jeg har sluppet voldsomme fall i hvite celler (immunforsvarets celler) pga god effekt av en sprøyte jeg får 24 timer etter hver kur. 
Og så denne ekstreme utmattelsen. De første 8 dagene etter kur orket jeg ikke annet enn å ligge i sengen, eller på sofaen. og innimellom strikke litt. På et tidspunkt kjente jeg at nå må jeg passe på så jeg ikke får trykksår. For jeg orket ikke snu på meg, eller endre stilling, og etterhvert fikk jeg tydelige smerter på benede fremspring som "sitteknokene". Så om nettene har jeg ligget på magen for å avlaste trykket bak på hofteringen. 

 Først i går snudde det, så da ordnet jeg en enkel middag, men måtte ta pause midtvegs i matlaginga og sove en time før jeg fullførte. 

I dag har jeg for første gang på 11 døgn vært ute en tur, da sammen med datteren min. For jeg har ikke turt å gå ut alene i tilfelle jeg plutselig blir dårlig. 
Men jeg har blitt godt tatt vare på. Med datter som har ordnet mat, mann som har ordna med hundene, og sønner som har stukket innom for å prate litt. 


Så nå er EC90-historie. Og jeg skal starte med en cellegift som kalles Taxol. Den skal kombineres med antistoffer som kjenner igjen kreftceller, og som sørger for å målrettet koble cellegiften til kreftcellene. Og forhåpentligvis da så blir kroppens egne celler ikke veldig angrepet av cellegiften - selv om jeg må regne med noen bivirkninger likevel. Der er tre typer bivirkninger jeg er obs på. Det ene er hjertesvikt, som ikke er uvanlig, men som er forbigående. Det andre er nerveskader i hender og føtter - såkalte nevropatier -som er varige. Av den grunn skal jeg kjøle ned hender og føtter under infusjonene, for å forebygge slik nerveskade. 
Det tredje er akutte allergiske reaksjoner. Og jeg er i utgangspunktet multiallergiker. Jeg skal forbehandles med ulike medisiner foor å forhåpentligvis unngå slike anafylaktiske reaksjoner, og det er lagt en plan for hvordan håndtere dem om de oppstår. Uansett skal kurene gjennomføres. Først 6 kurer - en per uke, før MR, og deretter 6 kurer til før kirurgi og strålebehandling. 

Det første som skjer nå er undersøkelser av hjertet. Så vi har et mål for hjertefunksjonen før første kur-runde, som starter 28.februar. Og forhåpentligvis - fingers crossed - slipper jeg å bli så utmatta av taxol-kurene. Og kan ha en rimelig ok hverdag selv med pågående kreftbehandling.