Feiling og læring

I kveld trente vi lydighet hos Sissel og sportshunder. Som vi gjør mandager.

Og kveldens trening begynte forsåvidt bra: Jeg testa Lotta litt på dette med kjeding av momenter, og hadde bestemt meg for å kjede sammen følgende momenter:
Sitt, bli, bli sittende mens jeg gikk fra, og deretter på kommando komme løpende til meg og sette seg inn i utgangsstiling.
Første økten gikk veldig bra. Lotta forstod hva jeg ba om; Satte seg ned, ble sittende når jeg gikk fra og satt til jeg sa "fot!" og kom da som et olja lyn og satte seg NESTEN helt inn i utgangsstillingen - litt skjev den siste, men ellers var første forsøk bra. Og første økten gikk så med til å trene på å øke motivasjonen hennes for å komme inn i utgangsstilling når jeg stillte meg opp, litt "stiv i kroppen" med armene rett ned, uten å si noe. Og hun tok den raskt og ble hver gang belønnet med heftig lek. Etter 7 minutter intensiv trening ble det pause i bil.

Økt nr 2 -som var en lengre økt -startet bra - men hun var da ganske høy - hadde lagt på lading i bilen etter første økt der vi premierte med heftig lek. Og dermed begynte hun å koke i toppen - veldig...av forventning tror jeg.

Så istedetfor å bare komme på kommando inn i utgangsstilling, så kom hun -ja - men ble sittende og nærmest hoppe opp og ned ved min venstre side - og hun prøvde der tydelig da å justere sin egen posisjon etter innkomst. Samt at temperaturen i hjerna hennes også fikk henne til å trippe med frembena og småhoppe i håp om å "mase til seg" belønninga.
Heldigvis ble vi observert av Sissel, som kom med konstruktive tilbakemeldinger på hvordan dette så ut utenfra- egentlig, med tips til hva jeg nå burde justere. For Lotta forstår så utmerket godt hva jeg mener med kommandoen "fot" nå. Kluet ble å få henne litt ned i temperatur, noe jeg gjorde med omvendt lokking idet hun satte seg korrekt ved fot. De gangene hun slurva flytta jeg meg bare et skritt til siden uten å verken belønne eller å si noe mer. Og da måtte hun jo starte på nytt.
Det hjalp - hun roet seg og innsittene i fot ble bedre og mer samlet. Og vi kunne gå over til å kjede SITT - LIGG - BLI - jeg gikk fra - og deretter -FOT. Noe hun da mestret bedre. Fordi det kokte litt mindre.

På slutten av dagens trening fikk JEG pirk fra Sissel på min egen kroppsholdning. Lotta dro seg altfor mye på skrå bak når jeg skulle GÅ ved fot med henne. Og Sissel påpekte med et spørsmål:  - hvordan kunne jeg forvente noe annet slik som jeg beveget meg? Jupp- jeg gikk - ubevisst - delvis bøyd skrått mot venstre for å "se etter" (ubevisst det også...) Lotta, og derme dro jeg henne ubevisst bak meg. Da stramma jeg meg opp og gikk "demonstrativt" og stivt og marsjerende rett frem med "puppene ut", som en soldat i kongens garde. Egentlig trodde jeg at Lotta da ville "falle av". Men dengang ei - DA gikk hun som en medsoldat ved min venstre side - og det så ifølge Sissel "bare lekkert" ut :)

Så selv om det kokte hos både Lotta og meg i dag, på ymse sett, så har vi begge lært mye. Av våre egne og den andres feil. Feiling gir læring - om man bare har en Sissel som kan påpeke feilene og gi beskjed om at NUH er det på tide å pirke litt :) Spesielt når man ser at hunden faktisk KAN øvelsen. Jeg har kanskje litt lett for å undervurdere Lotta av og til... (enda jeg VET jo at ho er tjapp i hodet....)

"What is the secret of your success?" a reporter asked a bank president.
"Two words. Good decisions."
"And how do you make good decisions?"
"One word. Experience."
"And how do you get Experience?"
"Two words. Bad decisions."