Det går opp og det går ned

Livet er fullt av svinger og det er jammen meg hundelivet også. Vi avsluttet august med to helger med intensiv hundetrening, på kurs med Siv Svendsen. Veldig bra kurs, og både Rim og My fikk vist at der bor mye i dem begge. De er begge intense, er hunder som vil jobbe hardt om nødvendig for å oppnå det de vil - for My:s del betyr det godbiter og for Rim betyr det leke med mor. Og Lotta var supermotivert og gav tydelig uttrykk for at hun syntes det var morsomt å bli "brukt" igjen. 

Så etter to flotte helger som fikk treningslysten til å stige til himmels, kjørte jeg fornøyd hjem til hytta mi, for å jobbe et par dager derfra før jeg dro hjem. 
 

Og så kom nedturen. 

Ikke ift trening. Men pga helse. 

Det viktigste man har. Uansett. Helse. 

Mandagen gikk ukomplisert hen. Tirsdag morgen ca kl 07 luftet jeg gjengen min (Lotta, Rim og My). Alle var i god form. Klokka 09 igjen en luftetur ut. Kl 11.30 ny luftetur i lunsjpausen min. Da syntes jeg Lotta var litt "rar", så etter luftinga tok jeg henne med meg inn i stua på hytta der jeg sitter når jeg jobber. Jeg tenkte jeg skulle trene litt med henne før jeg satte meg ved PCn igjen, men hun snudde seg bort og ville ikke ha godbit. DA ringte varselklokkene!! Lotta som sier nei til godbiter er ikke normalt! Og jeg kikka ekstra grundig på henne. HUn så dratt ut i ansiktet, øynene hadde sunket inn i hodet på henne. Og da hun reiste seg opp fra sittende stilling, lå der igjen en stor dam av grønnbrunt illeluktende puss på gulvet. Jeg forstod umiddelbart hva dette kunne være, løfta opp halen hennes og tok en kikk bak - og ja - vulva var full av puss... 

Jeg ringte veterinæren min, gav beskjed om at jeg kjørte fra hytta asap og rett til veterinærklinikk. Og at jeg hadde hund med livmorbetennelse. 
 

Så det gjorde jeg. Hun fikk komme rett inn uten ventetid, og ble lagt i narkose 5 minutter etter at vi ankom klinikken. Da hadde hun høy feber, hyperventilerte og pusset rant i mengder fra henne, bak. 

Hun overlevde operasjonen. Noe jeg ikke hadde tatt som en selvfølge. Og nå to døgn etterpå har hun begynt å spise fra hånden min - ekstra gode godbiter. HUn får bredspektret antibiotika, for pusset luktet "avføring", noe som tyder på koliforme gram-negative bakterier, og hun får rikelig med smertestillende. Og er sammen med meg hele tiden. 

Så akkurat nå er trening satt på vent. Nå skal Lotta først bli frisk. Og etter det plukker vi opp tråden med trening igjen. For alle tre. 

Oppi alt - jeg hadde - pga korona- hjemmekontor. Hadde jeg vært på jobb hadde jeg nok kommet hjem til en hund som enten hadde vært død, eller i ferd med å dø. Så akkurat nå er jeg glad for hjemmekontor.