Den svakeste part

Likevekt og dynamikk snakker man ofte om i relasjoner mellom mennesker. Der begge parter kan påvirke, la seg påvirke, diskutere, og utvikle relasjonen til glede for begge. Det være seg vennskap, romantisk relasjon etc. Men begge parter er likeverdige - i hvert fall i sunne relasjoner - der kompromiss og enighet er bakgrunnen for beslutninger. Og aktiviteter.

Og så har vi foreldre-barn-forhold, der foreldrene er de bærende i relasjonen, de som i stor grad styrer  -spesielt første årene, og deretter kan man med barnas økende alder ta inn i vurderingene deres oppfatninger og meninger om ting. Men i foreldre-barn-relasjon er det ingen tvil om at det ER foreldrene som er "den sterkeste" part - den parten som innehar både erfaring, kunnskap og fysisk styrke til å bestemme. 

I "gamle dager" var det ikke uvanlig med fysiske avstraffelser av barn. Det ble sett på som del av "god barneoppdragelse" - en metode for å forme dem til ansvarsfulle samfunnsnyttige voksne. I dag vet vi bedre. Og i dag har vi også lover som forbyr fysisk avstraffelse, eller psykisk belastende håndtering av barn. Og de aller fleste av oss anser det som rett og slett umoralsk og kriminelt å utsette barn for fysisk avstraffelse, (eller psykisk vold) uansett form. 
Barna er -selv med kjærlige og omsorgsfulle foreldre den avhengige "svakeste" parten i relasjonen - helt avhengig av de voksne omsorgspersonene sine. Ansvarlige voksne VET det, og bruker aldri sin posisjon til å utøve psykisk eller fyisisk skadelig "makt". De når gjennom uansett, ved å være kjærlige og konsekvente - og ramme barna sine inn i trygge omgivelser. 

I relasjonen mellom hund og menneske er hunden alltid - uten unntak - den svakeste part. Vi mennesker besitter alle ressurser, -mat, varme, aktivitet, trygghet - ev fravær av trygghet. Og hunden er domestisert rundt avhengigheten til oss. Dessverre finnes der fremdeles noen som mener hunder skal "tas" - fysisk eller med truende kroppsholdning/knurrelyder etc, for å vise "hvem som er sjefen". Og påberoper seg hundens "opphav" som ulv, som begrunnelse. 
Dette er feil forestillinger, som er motbevist gjennom forskning. 

Runar Næss - en av de i Norge som kan mest om ulv, snakker om forskjellen mellom ulv og hund i denne podcasten. Jeg anbefaler deg å lytte til den - og ta til deg den kunnskapen han her formidler.