Brystkreft jeg?

Sykdom rammer tilfeldig. Og som lege gjennom mange år som har jobbet med alvorlig syke og kronisk syke, vet jeg DET mer enn de fleste. Likevel kom det som et sjokk da jeg innså at jeg mest sannsynlig hadde brystkreft -som få uker senere ble bekreftet. For jeg har jo levd "riktig". Ammet 5 barn, ikke røkt, spist sunt - masse grønnsaker, trent masse - rene treningsnarkomanen i perioder av livet. Likevel blir jeg altså syk. Med en agressiv sykdom. Brystkreft av varianten Her2-positiv, hormon-negativ. Hvilket betyr en svulstvariant som vokser raskt, lett sprer seg med metastaser, og som lett kommer tilbake etter "endt behandling". 

Men slik er det altså. Heldigvis er det også slik at en aggressiv kreft også lettere responderer på behandling. Og så langt er det ikke funnet spredning. Så jeg er optimist - rasjonell sådan. Jeg skal gjennom et langt behandlingsregime. Sannsynligvis lenger enn de har forespeilet meg så langt. Men i morgen starter behandlingen med cellegift. Det som kalles EC90. Jeg kommer til å miste håret (så har barbert hodet - orker ikke hår som ligger overalt hjemme). Jeg kommer til å bli slapp, sannsynligvis kvalm, få tørre slimhinner, tørr hud, tørre øyne, endret/mistet luktesans og smakssans. Jeg håper jeg ikke blir blandt de som plages ekstremt med kvalme. Og jeg håper at jeg orker å komme meg ut på en rolig spasertur hver dag.

For hverdagen må fortsette, selv om jeg er syk. Jeg har "lagt en plan" for å få struktur. Gå tur med hund, rydde litt hjemme, gjøre litt håndarbeid, lage litt mat . helst evne å lage felles middag for meg og mannen. Men har som holdning at jeg må se det an hver dag -- hvor mye jeg orker. Og ta alt jeg greier å gape over som et pluss. 

Oppi alt som har skjedd har jeg oppdaget hvor mange som bryr seg om meg. Mange har sendt meldinger, ringt, sendt blomster og gaver. Og ønsker å hjelpe meg der jeg har behov for hjelp. Så jeg er velsignet med mange gode og snille mennesker rundt meg. I tillegg til ektemann gjennom snart 30 år, 4 snille voksne barn, søsken, foreldre, venner. Så alt i alt er jeg optimist. Jeg har gode odds på min side. Og i morgen starter behandlingen.